Fredag 5. september 2008

Mine beste trykkleifer

Jeg har et korrekturleserspøkelse løs i bloggen min. Han har brukernavn og passord til Roteloftet, og sniker seg inn for å rette alt av stavefeil og dårlig språk så fort jeg har publisert noe. Før listet han opp stavefeil på stavefeil i kommentarfeltet, inntil jeg gav streng beskjed om at hvis det var mere enn fem stavefeil i et innlegg, skulle han sende meg feilene på epost.

Etter det fikk jeg bare epost fra ham. Til slutt gikk jeg lei av hånlige eposter med «morsomme» vitser til hver enkelt stavefeil, og gav ham muligheten til å redigere innleggene mine. Takket være ham leser du Revolusjonært Roteloft med langt færre irriterende skrivefeil enn du ellers ville ha gjort.

De siste dagene har det samme korrekturleserspøkelset fått lov til å rette alle stavefeilene i Jenter som kommer. Han er en ordentlig heldiggris. Etter å ha gått gjennom manus er konklusjonen at jeg er en rå jævel på kreative, nyskapende stavefeil. Dette har inspirert meg til å lage en kåring av de beste trykkleifene mine.

Mine beste trykkleifer – topp 3:

1. Klassisk freudianske glipper: Vi har «Orgasme» istedenfor «organisme», som «I havet er det mange micro-orgasmer» og «Encellede orgasmer». MSN-favoritten «Spank» istedenfor «spansk», som i «Jeg liker spank, jeg! Jeg gjør det bra i det på skolen. Spansk! Jeg mener spansk! Åneeei!»
2. Hvordan forærme folk ved å stave navnet deres feil: Den snille damen fra Humanetisk Forbund undertegnet med «Kirsti», men jeg skrev tilbake og kalte henne «Kristi». Stavekontrollen på mobilen fornærmer vennene mine hele tiden, siden jeg ikke ser på hva jeg faktisk taster inn. «John og Stine» blir «Løgn og Svine» hvis jeg glemmer å trykke meg frem til den riktige stavemåten.
3. Hvordan tape stavekonkurransene en gang for alle: Ha muntlige trykkleifer. «Kom, vi går og drikker kaffe. K-A- FE- FE!…ventlitt.»

Dyslexics of the world untie, sier jeg bare. Betro meg dine (eller andres) beste stavefeil i kommentarfeltet.

Torsdag 4. september 2008

Ikke mer positiv tenkning på meg, nei

«Tenk positivt!» «Glem alle motforestillinger!» «Bare gjør det!» Jeg hater alle flosklene for “et bedre liv”. De fungerer ikke for meg. Jeg har størst sjanse for å mislykkes når jeg ikke planlegger for at jeg kan komme til å gjøre det. Jo mer positivt jeg tenker, jo dårligere går det. En selvmotsigelse? La den gale damen som bretter ut privatlivet sitt på Internett gi deg et eksempel:

Grevinnen og jeg fikk en spennende forespørsel fra Bokmessa: Ville vi si noen ord på pressekonferansen, sånn på vegne av alle høstens unge debutanter? Grevinnen tilbringer dagene i det høge nord om dagen, så hun kunne ikke, men jeg takket ja. «Men.» spurte jeg arrangøren. «Hva vil du at jeg skal si?» «Åh, bare at det er fint å bli invitert og at Bokmessa er bra.»

Wow, tenkte jeg. For en apejobb. Jeg er vant til å skulle stå på scenen og oppfordre folk til å stemme RV. Å stå på scenen og skulle si «Kult å være her, hurra for bøker!» virket latterlig enkelt i sammenligning. «Vel, Virrvarr. Så lenge du ikke blir så redd at du tisser på deg offentlig, burde dette være en oppgave det ikke er mulig å mislykkes med.» sa jeg til meg selv. Så feil kan man ta.

Jeg har vært helt ekkelt flink og effektiv de siste dagene. Kvelden før pressekonferansen hadde jeg:

1. Redigert ferdig manuset til Jenter som kommer.
2. Gått gjennom alle illustrasjonene til Jenter som kommer.
3. Skrevet innlegget jeg skulle holde på pressekonferansen og lært det utenatt.

Jeg smilte til meg selv i speilet og tenkte at «Jeg har husket på alt. Nå kan ingenting gå galt. Flink-flink-flink! Jeg er superbra! Jeg klarer hva som helst!»

Dette ble jeg i så godt humør av at manien skrudde seg på i full styrke. Jeg kjente pulsen øke til 250, blodet bruse i ørene, hørte min egen stemme skifte gir og bli lysere, raskere, og mer hektisk. Mani høres ofte ut som den hyggelige delen av «manisk-depressiv».

Det er en sannhet med modifikasjoner. Ja, det er effektivt når jeg skal fullføre et prosjekt, tilbringe dager og netter i kulissene på en teaterforestilling eller feste flere netter i strekk. Likevel- manien har en nattside som – beklager ordspillet – slår ut om natten:

Jeg blir manisk. Da får jeg ikke sove. Insomnia gjør meg enda mer manisk. Sterkere mani gir større sjanse for å bli psykotisk. Ingen søvn er synonymt med psykose over lengre tid. Ser du sirkelen? Det er ikke langt mellom stadiet hvor jeg er Entusiastisk & Effektiv og stadiet hvor jeg hopper hysterisk opp på bordet fordi Mr. Jackson egentlig er et monster og skittentøyet mitt er fullt av kravlende edderkopper.

Needless to say: Jeg kom meg ikke på noen pressekonferanse.

Jeg planla ikke at jeg kunne komme til å spik sprø og dermed ikke kunne gå på pressekonferanse og si «Fint å være her. Hurra for bøker» fordi jeg tenkte at det var en enkel oppgave og at det får være måte på hvor negativt en stakkar skal tenke. Jeg la planer for en frisk person som tåler hva som helst, og måtte melde avbud til den enkleste forespørselen jeg har fått i år fordi jeg var helt kokeliko av å ikke sove om natten.

Hjernen min og jeg har funnet ut at jeg må slutte å tenke positivt nå. Vi må være realistiske istedet og sette av tid på kalenderen til å gå i tusen knas, gå flere netter uten søvn, gjemme meg i kleskottet og telle tærne mine og unngå telefonen en stund. Jeg må tenke «Ok, det kommer til å gå bæsj mange, mange ganger fremover nå. Hvordan planlegger jeg for bæsj på en smart, pragmatisk måte?» istedenfor «Det går nok bra!»

Jeg skjønner ikke hvorfor mantraet er «Tenk positivt!» om dagen. Jeg likte «Shit happens» mye bedre.

Tirsdag 2. september 2008

Frisørfrustrasjoner

Dette scenarioet har gjentatt seg de to siste gangene jeg har klippet håret hos to forskjellige frisørsalonger:

Virrvarr: Heihei! Klipp og farve!

Frisøren: Du har veldig….kort hår, da?

Virrvarr: Ja, men det er langt på ørene og i nakken.

Frisøren: Har du alltid hatt så kort hår?

Virrvarr: Nei, jeg klippet det helt kort i juni.

Frisøren: Åh…..savner du det lange håret ditt?

Virrvarr: Nei, jeg liker det sånn.

Frisøren: Er du sikker på at du ikke vil spare det?

Virrvarr: Nei, det ser uflidd ut nå. Klipp det på sidene og i nakken.

Frisøren: Det er fint med langt hår.

Virrvarr: Og komfortabelt med kort.

Frisøren: Du vet – jeg er damefrisør.

Virrvarr: Ti stille og klipp håret mitt.

Noen som vet om en frisør som klipper kort damehår uten å klage?

Mandag 1. september 2008

Skeptikerskolen: Helseeurytmi

Som steinerskoleelev har jeg ikke bare latt sjelen min bevege seg til alle bokstavene i alfabetet – jeg har også blitt tilbudt eurytmi som medisinsk behandling. Mange Steinerskoler tilbyr helseeurytmi som behandling mot adferdsvansker, personlige problemer og andre lidelser som dukker opp i skoletiden. La oss se nærmere på terapiformen.

Hva er helseeurytmi?
Helseeurytmi er en del av den antroposofiske medisisnen; eller for å si det på norsk – en del av den alternative behandingspakka du får ved sykehus, skoler og andre institusjoner hvor de legger Rudolf Steiners liv og lære til grunn. Helseeurytmi er den terapeutiske delen av eurytmien, som også er scenekunst og skolefag på alle Steinerskoler rundt om i verden.

Teorien bak eurytmien er at alle lyder, toner, bokstaver og farver har sin egen bevegelse. Når du gjør eurytmi, kan du ta utgangspunkt i en sang eller et dikt, og så skal eurytmisten vise alle lyder og kvaliteter i verket gjennom bestemte bevegelser. Likevel er ikke hovedpoenget med eurytmi  å lage en bra forestilling: Det viktigste er det som skjer med deg når du gjør eurytmi. Den Norske Eurytmihøgskolen beskriver det sånn:

Mennesket blir til et levende instrument som sjelen kan “synge” gjennom.

Eurytmi er altså “besjelet bevegelse” til dikt, musikk, toner, stjernetegn og farver, som både har en estetisk og en terapeutisk funskjon. Du kan se en eurytmiforestilling og gjøre eurytmi mot ulike helseplager, i følge Steiner & co.

Mine eurytmiopplevelser:

Jeg avskydde eurytmi min tid som Steinerskoleelev. Du skal gjøre en masse tilsynelatende vilkårlige bevegelser til Mozart og Homer, og ingen forklarer deg hensikten bak øvelsene. Du gjør det «fordi det er bra for deg» og det tar to undervisningstimer i uken. Likevel er hovedproblemet med eurytmi at det er litt religiøst, og dermed ikke lov å spøke med.

Du kan ikke dra en eurytmivits eller knise i eurytmitimen. Mens mattelæreren din vil sette stor pris på at du kan dra en deriverings-spøk og vise at du har skjønt poenget, blir eurytmilæreren rive seg i håret over at noen ikke tar kunsten alvorlig.

Jeg stønnet innvendig mens jeg danset alfabetet, legemeliggjorde intervaller som ters og septim og føk rundt i mangefarvede gevanter mens jeg skulle innta formen til hvert eneste stjernetegn i Dyrekretsen. Jeg hadde jo lyst på gode karakterer.

Uansett: Mitt eurytmieventyr var ikke komplett før jeg hadde gått til helseeurytmist som behandling for en del plager. Steinerskolen i Moss har nemlig sin egen helseeurytmist, og som elev ved skolen er behandlingen gratis. Hun har skrevet en liten tekst om behandlingsformen på skolens nettsider, og det er ikke lite helseeurytmi kan hjelpe deg med:

De fleste sykdommer/ubalanser har god hjelp av helse-eurytmi, alt fra reumatisme, kretsløpforstyrrelser, astma, allergi, sengevæting, stamming, fordøyelsesproblemer, depresjon, migrene, dysleksi, spiseforstyrrelser, tannfelling, plattfot bare for å nevne noen.

Jeg er den dag i dag takknemlig for at jeg bare var deprimert og plattfot da jeg ble sendt til henne. Jeg tør ikke tenke på hvordan hun ville behandlet spiseforstyrrelser og migrene. Vi skulle ha to timer i uken sammen, henholdvis i storefri, og jeg skulle øve på øvelsene hun gav meg fra gang til gang.

Plattfotbehandlignen var søt nok; jeg måtte lage små «A»’er med foten når jeg gikk og sørge for at gangen min alltid var tredelt. Det vil si at for hvert skritt måtte jeg løfte foten opp, løfte den frem og sette den pent ned. Mens jeg gjorde en «A» med bena, selvsagt. Helseeurytmisten satt og slo på en skarptromme og jeg ruslet tredelt gange frem og tilbake.

Hjalp det på plattfoten? Nope. Gjorde det vondt verre? Neida. Ulempen var behandingen av angst og depresjon, som var grunnen til at lærerne mine hadde sendt meg dit.

Jeg fortalte helseeurytmisten at jeg fikk hyperventileringsannfall, at jeg våknet om natten og ikke fikk puste og plutselig kunne få vill hjerteklapp og tro at jeg kom til å dø. «Ah!» sa hun. «Du trenger trygge bokstaver!» Hun hentet ned tre pappkort fra hylla si og viste til meg. Det var en L, en M og en T.

«Når du ikke får puste, skal du gjøre L. LLLLLLLLLLLLLL. Når du er redd og engstelig, skal du gjøre M. Mmmmmmmmmmm! Skjønner du?» Jeg så forvirret på damen og forsøkte å herme etter bevegelsene hennes. L-bevegelsen så ut som den du lager når du synger «Jeg er en liten undulat» på barneskolen, og M-bevegelsen så ut som svømmetak.

Så kom T’en. «T’en er viktig. Den skal gjøre deg friskere og utfordre deg! T er sterk og gir deg kraft!» sa helseeurytmisten og hamret fingertuppene i hodebunnen sin. «T! T! Konsonantene har helbredende krefter. Husk det!»

Jeg fikk et angstanfall senere på dagen, rett før jeg skulle inn til en eurytmitime. Hvorfor er ikke så godt å si. Mye av videregående bestod av å plutselig måtte gråte eller plutselig ikke få puste for min del. Jeg stod som fjetret utenfor klasserommet, hikstet og greide ikke gå inn. Jeg ble omringet av et par andre lærere som prøvde å få ut av meg hva det var, men jeg greide ikke formidle noe som helst.

Plutselig spurte en av dem: «Men har ikke du nettopp vært hos helseeurytmist, Ida?»
Jeg nikket. «Hvilke bokstaver gjorde dere?» spurte en nesten strengt. «Eh. T?» sa jeg. «Ååååh.» sukket lærerne megetsigende. «T er en rød bokstav. Den er meget sterk. Du er for sart for T. T ble nok for mye for deg!» De lovet meg å forklare helseeurytmisten at jeg måtte ha mindre kraftige bokstaver neste gang. Kanskje en U?

Jeg tror ikke det er nødvendig å si at det var min siste time hos helseeurytmist.

Problemer med helseeurytmien:

Helseeurytmien har samme hovedproblem som resten av antroposofisk medisin; den er basert på visjon, ikke dokumentasjon. Det er ikke Rudolf Steiners undersøkelser som ligger til grunn, men Rudolf Steiners åpenbaringer.

Ellers synes jeg det er et problem at en skole kan sende elever med spesialbehov og lærevansker til sin egen alternative behandler og ikke kontakte offentlige eksperter. Denne artikkelen fra Eurytmihøyskolen tar for seg hvordan vokaler skal virke helbredende for hyperaktive barn og konsonanter helbreder innesluttede barn.

En medisinsk behandling basert på visjonene til en enkelt mann og gitt som gratistilbud til fortvilede foreldre, kan ikke defineres som annet enn religiøst. Å kalle noe for antroposofisk medisin, mens det strengt tatt er ritualer basert på en enkeltpersons visjoner, gir et falskt dekke av seriøsitet.

Og det skjønner jeg at helseeurytmien trenger. Behandlingsformen er ikke utbredt og det finnes ingen dokumentasjon på hvorvidt terapien fungerer, siden ingen har funnet det nødvendig å forske på noe så marginalt.

Desverre er også helseeurytmien øvelsesbasert, og veldig opptatt av at du må hengi deg selv til terapien. Hvis du ikke har noen effekt, er det fordi du ikke har jobbet hardt nok, øvd nok eller ikke villet bli frisk nok. Det er en behandlingsform som putter alt ansvar på pasienten, et veldig problematisk utgangspunkt når pasientene gjerne er barn.

Til deg som har barna dine på Steinerskolen og får tilbud om denne typen behanding av barna dine: Oppsøk en ekspert med utdannelse i noe annet enn hvilke farver bokstavene i alfabetet har, sjelsmessig. Jeg har mer tro på en kopp kamillete enn den store, sterke T’en.

Virrvarrs konklusjon: Hold deg unna.

Søndag 31. august 2008

Bloggens dag- Virrvarr anbefaler:

Iversen gjør meg oppmerksom på at det er Blog Day idag. Hvordan feirer du Blog Day? Ved å liste opp fem nye, lovende bloggere du liker. Esquil listet opp meg i fjor og gjorde meg til en glad, liten nyoppdaget blogger. Her er min første Blog Day- liste: (Disclaimer: Jeg er glad i langt flere nye bloggere enn de fem jeg nevner her. Sjekk lenkelisten min, og ikke bli trist om det ikke ble deg)

1. Fotobloggeren: Busters Notater er norges morsomste fotoblogg, i tillegg til at han tar veldig gode bilder. Buster varierer mellom artige, stemningsfulle, nifse og vakre fotografier. I tillegg er han Fredrikstad-gutt, og har mye intern Østfold-humor. Dette er sånt som Virrvarr liker. Buster er en shooting star.
2. Feministen:Anathema er årets mest lovende feminist og synseblogger. Hun skriver smarte, velformulerte analyser, skaper spennende debatter og er en ivrig kommentator. Hun har markert seg som en viktig, selvstendig stemme i bloggsfæren. Jeg håper hun er kommet for å bli.
3. Forfatteren: Spilliv-Tomas er min personlige oase i bloggerbygrenda. Han skriver varme, lune og tankevekkende innlegg om livet og alt det innebærer, i tillegg til at han har de herligste illustrasjonene jeg vet. Fortsatt å skriv, Tomas. Ingen er som deg.
4. Litteraturviteren: Rullerusk er den nye Virrvarr. «OMG! Denne bloggen kunne vært min!» tenkte jeg første gang jeg var innom henne, og hun har ikke skuffet. Helt alvorlig – hun skriver veldig gode innlegg om tegneserier, kultur og litteratur, og jeg regner med å få se mye mer til henne fremover. Sjekk ut rableriene hennes.
5. Nesten nettavis:
   Kvinnekonger er kanskje den mest spennende bloggen jeg har kommet over i det siste. Hun har riktignok ikke sneket seg ut i kommentarfeltene til folk så langt jeg kan se, men skriver artikler om feminisme, sterke damer, kultur og motkultur fra et perspektiv ingen andre feministbloggere gjør. Kvinnekonger er kvalitet og jeg blir i godt humør hver gang jeg besøker bloggen hennes. Legg henne til på leselisten din. Dette er veldig bra.

Jeg anbefaler alle andre bloggere å lage sin egen liste og besøke bloggene jeg nevner! Ha en fin Blog Day!

Søndag 31. august 2008

Søndagspost om svigermor

Jeg vet at hun egentlig ikke vil at jeg skal kalle henne det. Kalle henne svigermor, altså. Svigermødre er gamle og sure, skjeller ut stakkars svigerdøtre og er ikke hyggelig å dra på besøk til. Alle skikkelige vitsebøker har et eget «svigermor»-kapittel.

Alle gammel tegneserier, som Hårek, Andy Capp og Ernie har en skremmende svigermor-figur. Jeg skjønner at ordet er belastet. Jeg skjønner at ingen har lyst til å være en svigermor av typen som skremmer vannet av engstelige menn i gamle tv-serier.

Det er bare at jeg synes det er et veldig koselig ord, siden jeg har en fantastisk svigermor. Ja, hun er moren til Mr. Jackson. Bare det putter henne på Topp 10-listen over Viktige Personer i Virrvarrs Verden. (Jeg er så glad i Mr. Jackson at det er flaut å snakke om det offentlig. Jeg sier «Aww, er han ikke bedååårende?» når Mr. Jackson snyter seg. Nok om det.)

Dere som har fulgt bloggen min lenge vet at den ivrigste kommentatoren alltid har vært svigermor. Det første halve året jeg blogget var det nesten bare henne, meg og Livet Leker i kommentarfeltet. Lene har skrevet så kloke og hyggelige kommentarer på mange av de vanskeligste innleggene mine at flere har ropt opp om at «en sånn svigermor vil de også ha!».

Jeg overtalte henne til å lage sin egen blogg etterhvert, og jeg vil påstå at Lenes Oppskrifter er en av de beste matbloggene på norsk. Hun har ikke bare oppskrifter på god mat, hun har pedagogiske oppskrifter og fine bilder av matlagingen underveis. «Matpaparatzzi» mumler Mr.Jacksons lillebror. «Vi skjærer ikke opp steken før jeg har tatt bilde av den!» sier svigermor bestemt.

Jeg har tilbragt morgenen med å pynte en sjokoladekake svigermor har bakt, tine en krydderkake med urter og ta opp horn, boller og kanelsnurrer fra frysen. Jeg har gumlet tomater og løk fra hagen hennes hele helgen, spist blåbær hver dag og prøvesmakt de første modne eplene fra trærne.

Dette innlegget handler om grøde, overflod og mennesker som skaper ting rundt seg, om mennesker som lager et varmt felleskap rundt seg. Jeg er bortskjemt. Borskjemt på bra svigermor.

Torsdag 28. august 2008

Virrvarr og hjernen- den endelige diagnosen

Dette er del 2 av Virrvarrs dialoger med hjernen. Les del 1 her.

Virrvarr: Du hjernen?

Hjernen: Hva nå?

Virrvarr: Vi har fått en …rar diagnose.

Hjernen: Hadde du trodd du skulle få en normal diagnose på meg? *fornærmet*

Virrvarr: Jammen! De trodde vi var Bipolar type 1 eller 2, ikke sant?

Hjernen: Meget mulig.

Virrvarr: Men så er vi Bipolar type 2 ½!

Hjernen: Det var jo veldig …Harry Potter? Hva betyr det?

Virrvarr: At vi har raskere humørsvigninger enn alle de andre bipolare.

Hjernen: Woho! Vi er karusell!

Virrvarr: En karusell med glad-trist-glad-trist er jo faktisk halvparten trist, da.

Hjernen: Og halvparten glad. Alltid skal du være så negativ.

Virrvarr: Manisk er ikke det samme som glad. Mani er å ha hvilepuls på 250 og det å konsentrere seg hardt om å ikke myrde omgivelsene fordi de gjør alt så helsikes sakte. Det er slitsomt, også.

Hjernen: Ikke hvis vi får være i fred og har uendelig mengde hobby-utstyr tilgjengelig. Og malesaker. Og skrivepapir.

Virrvarr: Jeje. Godt vi ikke ble børsmegler. Vi går ikke konkurs av å bare måtte lese eller måtte skrive.

Hjernen: Eller måtte klippe papirdukker, eller måtte veve perlevev og bade med alle klærne på.

Virrvarr: Ok, vi må kanskje litt rare ting noen ganger. Jeg skal medgi det.

Hjernen: Det var du som fikk for deg at å gi ut bok var den mest passende aktiviteten i perioden du var ut og inn av galehuset hver måned.

Virrvarr: Hey! Jeg skrev, gjorde jeg ikke?

Hjernen: Som en gal.

Virrvarr: Jeg var den flinkeste, mest effektive galningen på hele psykehuset, tenk!

Hjernen: Som nå skal takle bokanmeldelser, mediastyr og tut og kjør. Sånne ting som gjør selv friske mennesker syke og stressa. Veldig “flinkt”.

Virrvarr: Altså. Veeel. Jeg tenkte ikke på at det hørte med når man skrev bok. Jeg bare kastet meg utti det.

Hjernen: Det var jo manisk av deg.

Virrvarr: Kjeften.

Hjernen: Bipolar 2 ½. Det høres jo ut som om vi har en halvpart mer bipolaritet enn alle andre.

Virrvarr: Psykologen min sier det er det samme som Wergeland led av.

Hjernen: Også jeg som alltid har likt Welhaven best.

Virrvarr: Vel, du husker Øverlands dom over Wergeland?

Hjernen: Nei?

Virrvarr: «Han skrev for meget.»

Hjernen: Woops! Busted!

Virrvarr: Vi får skrive en tekst om det ^_^

Onsdag 27. august 2008

Norges mest sexy bloggere- skriftlig versjon

Side2 har kåret Norges mest sexy bloggere. Kvinnelige bloggere, selvfølgelig. Vinneren er Ann Mari Olsen, og Side2 begrunner valget slik:

Årets forsidepike til FHM har en hyppig oppdatert blogg fra flatbygdende. 19-åringen fra Toten forteller om modellarbeid, festing og mye annet. Stort fokus på bilder. (Min utheving)

Jeg setter pris på at massemedia dekker bloggsaker, men er litt (merk ironien) usikker på om dette er den beste måten å vise det beste av norske, kvinnelige bloggere? Likevel- Side2 oppfordrer folk som er misfornøyde til å lage sin egen liste.

Revolusjonært Roteloft tar utfordringen og gir deg listen over Norges mest sexy bloggere- med stort fokus på tekst. I statsfeminismens navn går vi for 50/50 menn og damer. Er det ikke nok menn som skriver sexy der ute, kvoterer jeg. Enkelt og greit ^_^

Hvordan kan én Virrvarr være en hel jury, spør du? Hvordan kan én TV2-journalist være en hel jury, svarer jeg.

Tada! Norges mest sexy bloggere- skriftlig sett:

1. Fjordfitte. Ikke bare har hun våvet, erotisk sprog i navnet på bloggen; hun er også en av få norske bloggere som har hatt så ufint innhold at det ble rapportert til Google som «voksent innhold», og folk måtte trykke seg gjennom en splash-screen om at de var over 18. Hvor sexy er ikke det, dere? Juryen (les: meg) har lagt vekt på skarp penn, provoserende innlegg og grov språkbruk da vi kåret vinneren. Gratulerer! Du kan kalle deg Norges mest sexy blogg, Fjordfitte!
2. LordX: Alle runkeres superhelt lager «trygt på jobben»-porno, kommer med de groveste vitsene på norsk og har utviklet et helt eget vokabular for å skrive om sex på. Kent har ikke analsex, han boller damer i fisen. Juryen har fokusert på det grisete språket og den enorme sexfikseringen som preger bloggen. Dette er hått støff. Grunnen til at Kent ikke nådde førsteplassen er fordi han oppdaterer så sjelden. Likevel- andreplass er ikke dårlig! Vi gratulerer!
3. Fru Lur Sur: Skriver dirty doku-dikt på klingande nynorsk; brutalt ærlige og velskrevne haiku om kroppen. Klassisk Fru Lur Sur: «skilnaden på å pula ute
   og å pula inne er
   at ute er det maur »
4. Grenseløs: Bloggerbys opprører #1 har et bad-boy-image og en skarp penn, i tillegg til at han skriver suggerende beskrivelser av paganistiske ritualer. Amos Kepler skriver seg inn på den alternative sexy-lista, og undertegnede håper at han ikke blir altfor provosert over å være nevnt ^_^
5. KleMegNaken er HvaHunSa: Hun har en forførerisk tittel på bloggen, og skriver ellers en sexy kombo av poesi, prosa og pitbull-blogging. Skarp penn og et løfte om å kle seg naken i teksten gjør henne selvskreven på denne lista. (Hun eneste på lista som kunne deltatt i en konkurranse om sexy med fokus på bilder også, siden hun er en utmerket fotograf.)
6. Vox Populi: Han ble utropt til den beste politiske bloggeren på norsk, som er relativt sexy. Ellers kommer han med på listen fordi han som hvit, velutdannet mann sjelden får gleden av å bli kjønnskvotert. Gratulerer, Vox ^_^
7. VamPus: La oss innse det: Du blir litt mer sexy av å være kjendis. I tillegg hjelper det å være en god skribent, skape masse debatt og skrive om pusedyr ved siden av. Vampus, du er en sexy blogger, uansett hva Side2 måtte mene om saken.
8. Neste mann ut blir ren kjønnskvotering. Dermed ser jeg meg pokka nødt til å velge Abre, siden han er den jeg har hatt de hardeste diskusjonene om kjønnskvotering med. Om noen av dere lurte, så er Abre veldig mot. Værsågod- du er kjønnskvotert inn på sexy-listen! Og nei- jeg tok ikke hensyn til om hvorvidt du var kvalifisert
9. Sonja DAA: Sonja er morsom, og det er veldig sexy. I tillegg blogger hun mat, flauser og alle andre ting som er ganske hått. Gratulerer, Sonja! Du er en av landets mest sexy skribenter! Mangelen på grisete språk og tematikk trekker ned, men du er fremdeles i topp ti!
10. Sist, men ikke minst er Peter Andrej, siden jeg fant artikkelen via en av bloggene hans, og jeg skjønner at dette egentlig handler om at han er lei seg over å ikke være på listen. Sånn. Du er herved en av norges mest sexy bloggere. Vanskeligere var det ikke ^_^.

Disclaimer: Denne listen er tull og tøys. Vennligst ikke bli sur og sår fordi jeg ikke har oppdaget de sexy egenskapene dine skriftlig sett. Det ville være flaut for oss begge.

Er du enig i valgene av sexy skribenter? Kom med dine egne dirty forslag i kommentarfeltet (c:

Tirsdag 26. august 2008

En hyllest til alle luremus

Er det ett dyr jeg setter pris på, så er det luremusa. Den søte, syndige luremusa som spankulerer ute på fredagskvelden med kort kjole, sotete øyne og flagrende, glansfullt hår. Luremusa bøtter ned på så mange drinker hun vil og går i mørke smug uten følge. Hun tripper i pumps, spretter i Converse, tramper i vernestøvler; luremusa går i det luremusa vil gå i.

Hvordan blir du luremus, spør du?

Det er enkelt.

Bare sjekk om du har det som trengs først:

1. Du er jente.
2. Du har lært deg ordet «nei».

Med disse to egenskapene, har du allverdens mulighet til å bli luremus. Luremusas fremste egenskap er at hun sier nei til å ligge med en mann, selv om hun har smilt til ham, snakket med ham, danset med ham, fått drinker av ham og blandet litt kroppsvæsker med ham. Kort sagt; luremusa sier «nei» når mannen trodde han skulle få «ja».

Du finner tekster om den slemme luremusa overalt på nett, fra søppelbloggerne til samlivsspalitistene.

Hvor forferdelige damene som takker nei er, blir malende beskrevet. La oss se på et par sitater:

Fra en debattartikkel på Dinside.no:

“Luremus” er kvinners verste oppførsel pakket inn i en kropp av kjøtt og blod.
Slike personer burde ikke bli tolerert i vårt samfunn. Dessverre er alle kvinner luremus i forskjellige grader – de bruker alle sammen sex for å få hva de vil ha fra menn.
Kvinner burde lære seg å respektere menn, ikke å utnytte dem finansielt eller følelsesmessig. På den annen side er det opp til oss å forlange intet mer enn likestilling og partnerskap fra dem.

Sterkemeninger.org skriver:

Luremusen er ekspert på å manipulere, og dyktig på å oppdage mannens svakheter. Hun fortsetter med å gi ham erotiske signaler helt til det mannlige offeret er trollbundet av hennes seksualitet.

Mannen blir etter hvert helt sikker på at det blir en omgang i senga, men den gang ei. Luremusen vil ikke ha sex, hun bare later som hun vil det – det er kvinnens ultimate misbruk av seksuell makt.

Disse utsagnene inneholder en del fantastiske påstander om hvordan jenter skal oppføre seg i forhold til gutter.

Menn har rett på sex med damer.
Hvis han har kjøpt gaver, gitt komplimenter, spandert drinker og pratet hyggelig er det utnytting av han som mann at det ikke betaler seg. Kvinner er en investering, og hvis hun sender ut «seksuelle signaler» og ikke leverer varene, har hun narret ham.

Han ble ikke avvist, han ble misbrukt:
At luremusa takket nei, handlet ikke om at han var full, klådde, ikke var så kjekk eller at han lirte av seg noen usmaklige fraser om puppene hennes. Det handler om at kvinner er følelseskalde kjerringer som misbruker makten den utringingen gir dem.

Sex handler bare om menns lyst:
Han burde ha fått sex, siden hun gav ham lyst på det. Om hun hadde lyst eller ikke er ravende likegyldig.

Jeg heier på luremusa. Jeg heier på hun som takket nei fordi hun ikke hadde lyst, som kjente sine egne grenser, som festet og ble grisefull, flørtet som en gal og ikke ble med noen hjem fordi det ikke var noen som var bra nok for henne. Som lyttet til sine egne signaler og avsluttet kliningen før det ble noe mer, fordi hun følte seg uvel og ikke hadde lyst. Luremusa har ikke sex med noen uten å ville det. Hun tar ansvar for egen seksualitet, i tillegg til at hun kler seg som hun vil og oppfører seg som hun vil.

Hvis noen kaller deg luremus, så ta det som en hedersbevisning. Du har sex når du vil det selv.

Søndag 24. august 2008

Det er ikke over før den feite damen synger

- en Virrvarr og Mr. Jackson- historie

Mr. Jackson har brukt mye penger på høytalere og forsterker den senere tid, og tilbringer helsefarlig mye fritid på Hifi-klubben. Problemet med å gå fra dritt-høytalere til bra høytalere er å finne musikk hvor man faktisk hører kvalitetsforskjellen man har investert i.

Mr. Jackson har derfor byttet ut Daft Punk og Eminem med tung opera under påskudd av å «utvide sin kulturelle horisont», og få testet kapasiteten til høytalerne best mulig.

Dermed endte vi opp med å ligge i sengen en lørdagskveld og høre på mer og mindre tiltalende gauling, skråling, korsatser og arier. Til slutt kommer det en virkerlig skingrende lys sopran.

Mr. Jackson: Blir de aldri ferdig?

Virrvarr: Du vet hva de sier. Det er ikke over før den feite damen synger.

Mr. Jackson: Jeg så på coveret. Hun som synger nå er ikke spesielt feit.

Virrvarr: Da må jeg synge etter at hun er ferdig, da.

Mr. Jackson: Jeg tror ikke det hjelper stort. Hun er omtrent like stor som deg.

Virrvarr: Aww. Det var en pen måte å si at jeg ikke er feit på!

Mr. Jackson: Åh, det var ikke dét jeg mente! Du er ganske slank til å være en operasanger!

Virrvarr:…