Jeg spiste lunsj med en fyr som skrev hovedfag i filosofi en gang. Vi diskuterte skam. Han var stor tilhenger. «Skam er oppdragene. Du gjør noe galt, og du skammer deg over det. Dermed gjør du det ikke igjen.» Han mente at ulempen var når du skammet deg etter at du hadde lært hva som var galt. Da hadde ikke skammen noen funksjon.
«Teoretisk sett er det sikkert fint,» sa jeg. «men jeg skammer meg alltid over ting som ikke er galt.» Han skjønte ikke helt hva jeg mente. Og jeg følte ikke for å utdype – da måtte jeg jo forklare ham hva jeg skammet meg over, og det var jo ganske skamfulle temaer.
Eksempel: Jeg vet det ikke er galt å kjøpe potetgull. Likevel har jeg alltid skammet meg hvis jeg kjøpte bare potetgull. Akseptabelt potetgull kjøpes sammen med mat som gir inntrykk av at jeg skal ha gjester, ikke at jeg skal sette til livs en liten sekk ostepop på egenhånd. Jeg vet at det ikke er galt å spise potetgull. Likevel har jeg alltid skammet meg hvis jeg har spist en pose alene.
Eller verre: Spist en pose alene mens noen så meg. «Der står den feite damen og spiser rett ut av en potetgullpose. Ikke rart hun ser ut som hun gjør, gitt!» Det er sjelden at jeg har følt meg så feit som når jeg har spist store mengder godteri alene med tilskuere, og overvekt = skam.
Marian Godø kommer ut med boken Skamløse kvinner, der hun har intervjuet en rekke damer om hva de skammer seg over. Og nei, de skammer seg ikke over gale ting de gjør. De forteller om skam i forhold til kropp, sex, mat, jobb og kjønnroller de ikke klarer å oppfylle.
Følelsesrefleksen filosofen forbeholder forbrytere slår ut når kvinner gjør ting som egentlig ikke er galt. Du kan få et inntrykk av hva damer skammer seg over ved å lese dette nettmøtet hos kk.no. En slags PostSecret-tråd i nettmagasinet, rett og slett.
Godø fastholder i intervjuene at vi kan blåse i de fleste tingene vi skammer oss over. Jeg synes det er et godt utgangspunkt, men jeg savner litt synsing om hvorfor damer skammer seg i mye større grad enn menn. Jeg tror det er fordi jenter har et mye mer komplekst sett med uskrevne, kulturelle regler å forholde seg til.
Å være en «skamløs kvinne» er ikke et kompliment. I hodet mitt er de «skamløse kvinnene» venner med de «falne kvinnene» og «byens løse fugler». For å snakke fra mitt eget liv, er mye av det jeg skammer meg over relatert til det å være ukvinnelig. «Jeg burde hatt på pensko nå.» «Jeg burde ikke snakket og ledd så høyt.» «Jeg burde vært mer diplomatisk.» «Jeg burde ha kjøpt badedrakt og ikke bikini når jeg har så stor mage.»
«Angst er redsel for noe som ikke er farlig,» sier psykologen min. Jeg antar irrasjonell skam er skyldfølelse for noe som ikke er galt.
Det kommer til å bli mulig å forhåndsbestille bøker fra bloggen.
Jeg sitter med blodet til alle de kjæreste setningene mine på hendene. Bokredigering er en brutal prosess. Jeg liker det.
Alle som har bidratt med tekst er kommet med i boka. Noen har vi måttet dele opp og bruke sitater fra, noen har vi brukt i sin helhet.
Å jobbe i et Open Office-writer-dokument på flere hundre sider er forferdelig. Jeg ønsker meg bedre programvare for å skrive store tekster i. Noen tips?
Jeg skal intervjues i masse rare damemagasiner jeg aldri har lest og på TV-programmer jeg aldri har sett på. Hvis du er en av Virrvarrs journalistvenner: Beware. Jeg kommer til å ringe deg helt plutselig og be om råd.
Alle begynner å synge «Jenter som kommer og jenter som det går for» når jeg treffer dem. Nye, bedre vitser, takk ^_^
Jeg elsker Oslo i grålysningen, mens gatene er tomme og det bare er søppelbiler og postbud som tråler gatene. Jeg elsker kaffebarer som åpner grytidlig, fastfood-kjeder med fullkornsbrød og masse grønnsaker i maten sin og yoga før solen har stått opp. Jeg elsker å løpe ned Telthusbakken og tro at jeg kan fly. Jeg elsker å pese opp Telthusbakken og tro at jeg blir sprek.
Frøken Makeløs har bedt meg fortelle om mine Oslo-favoritter. Det er enkelt. Jeg er innflytter og nyforelsket. Dessuten har jeg vært månedskort-løs i over et år og går alle steder innenfor Ring 2. Dette har gjort at jeg har blitt kjent med hver krik og krok av sentrum, og at jeg stadig må forklare innfødte veien.
Vestkantvenninnene går seg bort på Torshov, Østkantvenninnene går seg bort på Frogner, men jeg tråkler meg pent fra Tøyen til Tåsen uten å tenke meg om. Oslo og jeg er gode venner. Den er en spraglete, rotete narrekjempe; den ser større ut på avstand enn den egentlig er.
Uansett- favorittene mine?
Spise ute: Kitty Sushi, Cafe Habibi, Mecca, Bacchus, Taj Mahal – lista er lang. Mulig jeg må skrive et eget restaurantinnlegg. Best mat for minst penger (hvis du ikke regner med Blitz) får jeg på Krishnas Cousine på Majorstua. Hare Krishna gir deg indisk vegetarmiddag med forrett, salat, dessert og noko attåt for 120 kr. Som Mr. Jackson pleier å si: «Sleipe religiøse sekten som gir bort mat. Eneste som kunne fått meg å vurdere noe trossamfunn.»
Klippe seg: Jeg leter etter en frisør som vil klippe kort hår kortere og farve det grønt. Ellers er jeg forelsket i Purple Haze på Adamstuen. Musikkutdannet frisør som klipper håret ditt i fiolette fløyelslokaler til utvalgte jazzplater. Hun har lysekrone i taket. Det må jo være et pluss?
Se på bøker: Jeg liker at Makeløs har spesifisert se på, siden jeg kjøper nesten samtlige bøker på Amazon om dagen. Unntakene er skatter fra Adamstuen Antikvariat, Spøk og Spenning i Markveien (brukte tegneserier! Juhu!), og Tronsmo. Jeg låner masse fine bøker på Deichman og Universitetsbiblioteket. Heia Serieteket.
Bade: Jeg har badet mest i Fredrikstad. Hvis du noensinne er i Fredrikstad, må du gå tur til dammene, kaste deg i vannet på Humlekjær og stupe på Foten. I Oslo har jeg bare vært på Sogsnvann og Frognerbadet. Sognsvann rocker, siden det er i skogen og har vannliljer. Frogerbadet rocker, siden de har feite menn i lysegrønn tanga.
Beundre utsikten: Frognerseteren, Onkel og tante sin hage på Kringsjå og noen fine steder på Nordstrand. Jeg leter etter flere topper å bestige, så kom med forslag.
Handle brukt: Fretex på St. Hanshaugen har masse fint, gammelt ræl til en billig penge. Ellers er jeg loppis-junkie og Oslo Vest kryr av dem. Undergroud har forsynt Mr. Jackson med skjorter, dressjakker og slips i flere år nå.
Menge med kidsa: Jeg har en streng følelse av at jeg er «kidsa». Jeg liker å snike meg på Blå, Noas Ark og Mono og menge meg med gamle damer…
Rocke byen: Helt ærlig- jeg liker caféer mye bedre enn utesteder. Hvis jeg er på et utested er det som regel pliktsosialisering eller et sted med mer dansing enn drikking. Jeg rocker rusfritt og har ingen anbefalinger her.
Drikke kaffe: Ah- kaffe og tedrikking er favorittsysler! Jeg slurper soyalatte fra Java, sitter tusen år med chai på Åpent Bakeri i Ullevål hageby, stikker innom Påfyll for påfyll, skriver på Kaffe Gram og Valkyrien Kaffe og Tehus, koser Kaffefuglen og er sosial i kaffebaren på Universitetsbiblioteket.
Jeg skjønte ikke helt hvorfor du ville være venn med meg på Facebook, Mads. Jeg kjenner ikke deg, du kjenner ikke meg og jeg har ikke noe stort behov med å bli kjent med deg heller.
«Hmm,» tenkte jeg. «Det er flere mulige forklaringer på denne sære forespørselen:»
Du skjønner ikke hvordan Facebook funker og tror du kan legge til hvem som helst. Den som har flest venner vinner. Hurra!
Du vet på mystisk vis hvem jeg er og tenker at vi burde henge sammen. Litt sært, siden vennene mine gjerne mobber bøkene dine så mye de kan, og jeg ikke skjønner hvor vi skulle ha felles bekjente- men det er ikke umulig, heller.
Da jeg spurte deg om hvorfor du ville være vennen min, siden vi ikke kjente hverandre, sa du at du ville «melde deg inn.» Melde deg inn? Hvor da? I meg? I Facebook-gruppen min som er åpen for hvem som helst?
«Neinei. Jeg prøver å melde meg inn i Ottar!» svarte du fornøyd.
Mads Larsen. I Ottar. Ved å friende meg på Facebook.
Jeg har en Rocky-stripe jeg liker godt. Rocky og venninnen står og henger:
Hun: Æsj, jeg må besøke foreldrene mine i helga. Jeg har ikke lyst. De er sinte på meg for alt jeg gjør, og alt de gjør er å klage.
Rocky: Det er sært, hva? Kjærester kan du dumpe hvis de snorker, men foreldre må du holde ut med selv om de er nazister.
Hun: Synes du jeg burde dumpe dem?
Rocky: Si «Det er ikke dere, det er meg. Jeg har forandret meg så mye siden forholdet begynte. Og innse det – med den aldersforskjellen hadde det aldri fungert uansett.»
Jeg pleide å tro at kjærester er de eneste man kunne dumpe. Venner, foreldre, slitsomme slektninger, studiekamerater og bestemødre er noe man beholdt uansett situasjon. Selvsagt hendte det at man «mistet kontakten», men det var på grunn av en uheldig situasjon, ikke at man fant ut at man ikke passet sammen mer.
Og likevel skulle jeg ønske at det var mer sosialt akseptert å si «Nei, nå er det over. Vi kommer sikkert til å dulte borti hverandre på fester med felles venner, men vi har ingen sosiale forpliktelser for hverandre mer. Jeg trenger ikke huske bursdagen din, drit i å kjøpe julegave til meg, ikke ring.»
Er det et stygt brudd, kan vi slette hverandre fra facebook og telefonlista. Så kunne jeg spist usunn mat og deppet fordi et langvarig vennskap var over. Det er like trist og enda mer akward enn å dumpe kjærester. «Eksen min» er en forklaring alle skjønner. «Ekskompiser» er like trist og hakket mer tabu.
Ulempen er at når et romantisk forhold tar slutt, er det gjerne synonymt med at sexen og kosen tar slutt. Vennskapet behøver ikke gjøre det. Jeg har godt forhold til samtlige ekskjærester, we just don’t fuck. Når du slår opp med en venn, slår du opp med den sosiale kosen. Dere fungerer virkerlig ikke sammen. Det har vært flere overtramp, flere vonde opplevelser og flere irritasjonsmomenter enn det som skal til for at en forelskelse skal gå over.
Jeg skulle gjerne hatt en sosial kontrakt for det å avslutte vennskap. Noen gode klisjéer og en forståelse fra omverdenen. En måte å institusjonalisere det på, slik at jeg kunne avsluttet dårlige vennskap lenge før de ble ille. Når du begynner å date noen, kan du backe ut. Når du begynner å henge ut med noen, har du ingen høflig retrettmulighet. Ingen utprøvingsfase.
Slektninger er hakket verre. Blod er tykkere enn vann, og familien er en institusjon det ikke er moro å spøke med. «Jeg kan ikke slutte å se dem. Bestemor og bestefar ville bli så lei seg» sier venninnen min etter tiår med fysisk misbruk hjemme. Du skal hedre din mor og din far osv. «Jeg ville fått for dårlig samvittighet. Det er ikke sånn man gjør.»
Jeg har måttet si at «jeg trenger litt tid for meg selv», «hva med en lang pause?», «vi må avslutte kontakten for en stund» av grunner som ikke hører hjemme på Internett. Å påpeke at jeg er frivillig foreldreløs får stillheten til å senke seg i enhver sosial sammenheng.
Vi har fått bukt med tvangsekteskapet, men jeg savner en løsning for tvangsvennskapet og tvangslektskapet også. Kanskje en del ville pleid disse relasjonene bedre om det var en del av kontrakten at den faktisk kunne ta slutt.
Jeg har tilbragt de siste ukene med å lese og skrive en god del om sexleketøy, og har i den forbindelse lett etter gode, norske forhandlere jeg kan anbefale leserne av Jenter som kommer. Det har ikke vært enkelt.
Når du skal kjøpe sexleketøy, bør du være klar over at mange av de billigste typene er laget i giftige, allergifremkallende materialer og er klinisk sett umulig å holde rene. Nesten alle myke sexleketøy, utenom de som er laget av 100% silikon, vinyl og enkelte typer elastomer, inneholder mykningsmiddelet fthalates.
EU forbød fthalates i lektøy for barn i 2005, der det ble vektlagt i forbudet at barn ofte har lekene i munnen, men det er fremdeles lov å bruke mykningsmiddelet i leker voksne putter både her og der.
Likevel er ikke det eneste problemet med sexleketøy laget i denne typen materialer at de er giftige; mykningsmiddelet gjør dem også fullstendig umulig å holde rene. Du kan vaske dem med såpe og vann, men siden dildoene er laget i et så porøst materiale lukker alle bakterier seg inn i leketøyet og går ikke vekk i vask. (Til sammenligning kan leketøy laget i 100% silikon kokevaskes, desinfiseres og vaskes i oppvaskmaskin. De blir helt rene.)
Siden leketøy av denne typen kapsler inn bakterier fra hver gang du bruker dem, er de en kilde til mange mulige infeksjoner. En klassiker er leketøy som du bruker analt, vasker og tror er rene, for så å bruke dem vaginalt. Ekspertene anbefaler å bruke kondom på dildoer av denne typen, for å forhindre at du kommer i kontakt med giftige stoffer og sørger for å holde leketøyet ditt rent. Ironisk nok er mange av de giftigste lekene dem som markedsføres som at de «kjennes ut som hud! So close to the real thing!»…
Hva heter de giftige materialene, sa du?
Cyberskin, RealSkin, SuperSkin – alle materialer som skal immitere hud. Du finner dem i naturtro dildoer og «fitter på boks». I tillegg til å inneholde fthalates og være umulig å vaske, spiser Cyberskin støv og lo. Møkkete på I-2-3. Unntaket her er VixSkin Silikon, som er en Cyberskin-klone i ren silikon.
Jelly, gelé, gummi-gelé, gummi, jelly rubber, rubber jelly, myk plast, – kjært barn har mange navn. Hva jelly er laget av, sier du? Det oppgis ikke, men leketøy i «myk plast» smelter til en klump hvis de står siden av hverandre uten eske til å beskytte seg. De inneholder ofte både fhtalates og allergifremkallende ingredienser som latex, de brekker etter kort tid og «tar vare på» bakterier etter bruk. Man regner med at det er mye industrielt avfall og mykningsmidler i en gummi-dildo. Leketøy i disse materialene er de billigste på markedet. En gummi-dildo kan koste 140 kr mot en silikondildo på 1400 kr.
Blandingsprodukter mellom gummi og silikon er like fulle av fhtalates som rene gummileketøy, de bare varer litt lenger. De er like håpløse å holde rene som dildoer i gummi-materialer.
Hva er trygge og hygieniske materialer?
Leketøy i ren silikon kan kokvaskes, desinfiseres, vaskes rene med såpe og vann og vaskes i oppvaskmaskinen.
Leketøy i hardplast, glass, akryl, lucite og tilsvarende kan vaskes i oppvaskmaskin, desinfiseres og bakterier kan ikke leve på dem over lengre tid.
Leketøy i vinyl inneholder ikke fhtalates, men lagrer fremdeles bakteriene dine, siden det er et porøst materiale.
Noen typer elastomer inneholder ikke fhtalates, men lagrer fremdeles bakteriene dine i den porøse overflaten.
Som du sikkert har skjønt etter å ha lest så langt, er det viktig å vite hva sexleketøyet du vil kjøpe deg er laget av. I tillegg burde butikken du handler hos opplyse deg om at «Du, fin dildo altså, men du må bruke kondom med den hvis du vil unngå sterilitet. Og infeksjoner. Og en griseskitten dildo etter noen gangers bruk.»
Etter å ha surfet nettbutikker en hel dag, er det bare Erotikknett som opplyser kundene sine om fthalates-problematikken og oppgir innholdsfortegnelse på lekene sine. De fleste skriver bare at det er en «myk og deilig dildo» du har med å gjøre. Selv folk som Cupido-shop og Kondomeriet skriver ikke noe om problematikken rundt giftige sexleketøy, og oppgir ikke hva mye av leketøyet deres er laget av.
Mitt tips er å google navnet på leketøyet du vurderer å kjøpe deg, og se om det selges på gode, amerikanske sexbutikker som Good Vibrations og Toys of Babeland. Du kan også bestemme deg for å kjøpe fra bestemte merker, som Vixen Creations og Funfactory – to firmaer som lager rent silikonleketøy. Hvis du ikke finner innholdsfortegnelse, det ikke er fra et stort og annerkjent merke og du ikke finner leketøyet i noen store butikker, ville jeg holdt meg unna.
Oppdatert: Hvis du vil kjøpe fra en norsk forhandler, vil jeg anbefale Cecilie Kjensli. Selv om hun ikke har noe info om giftige leker på siden sin, fører hun bare kvalitetsprodukter og du kan trygt shoppe her.
Nesten samtlige sexleketøy er spesialavfall og kan ikke brytes ned i naturen. Ved å velge et leketøy i silikon eller hardplast, har du et produkt som varer livet ut, mens de billige alternativene både er giftige og et bruk og kast-kjøp.
Moral: Ikke putt spesialavfall i rumpa. Du finner en lengre og bedre guide til sexleketøy i Jenter som kommer, men jeg følte for å bedrive litt folkeopplysning før utgivelse.
Det har dukket opp en ny stjerne på bloggrevyens lysegrønne himmel. Hun kaller seg Fristerinnen og skriver om sex, samliv, aromaterapi og åndelighet i følge seg selv. Jeg har tilbragt det siste halve året med å lese om sex, skrive om sex, snakke om sex og generelt gjøre omgivelsene pinlig berørt. Jeg blir over middels engasjert og intressert når jeg kommer over andre som skriver om sex.
Derfor satte jeg meg ned og leste gjennom alle innlegg relatert til sex på bloggen. Fristerinnen skriver jo at hun har en blogg «For kvinner om kvinner» – så dette burde jo være for meg? Tja.
Når noe er merket «For kvinner» mener de gjerne «tips til hud, hår og hvordan tilfredstille mannen din, skrevet i mykt språk med en tøsj New Age». Fint for dem som liker det, men jeg lar meg stadig provosere over at den slags type artikler markedsføres som noe alle kvinner er intressert i.
Likevel- alle de store kvinnemagasinene og «kvinnekanal» Fem gjør bruker dette pr. grepet. Jeg kan tilgi en blogger å kopiere de teknikkene. Jeg reagerer litt på at alt hun skriver om sex og samliv tar utgangspunkt i produkter hos nettbutikken Nytelse.no (en virkerlig søppelbutikk jeg burde vie et helt innlegg til) , som hun tydeligvis har en reklameavtale med.
Hvis du faktisk skal skrive en seriøs temablogg, burde du kanskje skrive om produkter fra flere butikker? Samtidig kan jeg ikke irritere meg så mye over den opplagte produktplasseringen, heller. Det er in å skrive «borgerreklame» kontra «borgerjournalistikk» om dagen, og jeg skjønner at mange kaster seg på det toget og håper på letttjente penger.
Nei, hovedproblemet med bloggen er sex-biten. Jeg blir svett og provosert av måten Fristerinnen skriver om sex og samliv på. Hun deler ut gode råd i hytt og gevær og hovedtemaet er hvordan piffe opp forholdet ditt. Rådene og formuleringene hennes er så full av rare holdninger til sex at jeg begynner å klø. Hun skriver en tekst om et sexleketøy med beskrivelsen:
Hva skal man vel med en mann når man kan ha denne?:)
Denne må være optimal, perfekt, for single kvinner/jenter, eller for avstandsforhold.
Som om bare single jenter uten mann tilgjengelig onanerer. Værsåsnill. Jeg får også fnatt når hun skriver om sexy bekledning til soverommet (som er i salg hos Nytelse.no, selvsagt) og formulerer seg slik:
Denne kjolen er nydelig, akkurat passe sexy og utfordrende. Jeg synes ikke det skal vise mer, det blir bare billig.
Kjære Fristerinne. De fleste av oss har sex nakne. Er det billig? Og hva legger du i ordet «billig», forresten? Er det lettere å få noen til sengs hvis de viser mer hud enn kjolen du viser frem? Mener du at jenter som har lyst på sex ofte og mye gir seg bort billig? Hva gjør jenter som gir seg bort dyrt? Bytter sex mot kjærlighet, sosial status, penger, øl, nye klær? Mener du at jenter ikke har sex fordi de er kåte og har lyst på sex, men for å få noe tilbake fra mannen som en sosial transaksjon, og at jenter som har sex ofte dermed koster mindre?
Et av mine «favorittinnlegg» hos Fristerinnen er det hvor hun forklarerer deg hvordan du garantert skal få mannen i ditt liv til sengs. Hun skriver at grunnen til at du ikke får pule etter en date, er fordi fyren du datet ble så usikker på signalene dine at han ikke visste om du hadde lyst. Et greit råd. Likevel – det gode rådet ender også her. Jeg siterer:
Angsten for avvisning er den største demperen på seksuell lyst. Jo mer du gjør det klart at du oppfordrer partneren din, desto tryggere blir han på å foreslå at dere avslutter kvelden på en annen måte enn med middag med lys på bordet. (Min utheving)
Hvorfor kan ikke hun foreslå en annen avsluttning på kvelden? Hvis du er kåt og har lyst til å pule, er det ganske teit og sitte og vente på at han skal ta initiativ. «Jeg har lyst på deg», «Ta meg» – det er mange muligheter for å formidle at du vil ha sex. Fristerinnen anbefaler duk og stearinlys i bestemte farver, frisk frukt og kryddervin som opplagte hint om at du er kåt&klar.
* Gjør deg flid når du dekker bordet. Rødt og gyllent er varme, lidenskapelige farger som vil signalisere dine hensikter. Bruk lange røde lys og gyldne papirservietter.
* Det finnes ikke noe så forførende som å drikke en elskovsdrikk med et sugerør. Han vil skjønne at du er i den rette stemningen.
* Sett en fruktskål midt på bordet, og dusj fruktene med vann slik at de ser enda saftigere ut.
* Hvorfor begrense forførelsen til mat? Demp lyset, sett en cd med kjærlighetssanger i spilleren, og kle deg sexy. Alt dette vil fjerne enhver tvil om hensiktene dine!
Joda, det er fint å lage en romantisk kveld sammen & all that jazz. Men trenger du virkerlig bruke farven på lys og servietter for å «signalisere dine hensikter?» Holder det ikke å putte hånda på låret hans hvis du absolutt må være så diskrét? I tillegg til å være et slitsomt rituale jenter visstnok skal gjøre for å få ham til å ta initiativ, legger Fristerinnen veldig mye symbolikk inn i ganske dagligdagse ting. For å ta Mr. Jackson som eksempel tror jeg han ville tenkt: «Røde lys = røde lys. Gylne servietter= gylne servietter. Frisk frukt = frisk frukt», ikke «Ah – lidenskapens farver og sensuelle jordbær! Nå vil hun sikkert pule, huhei!»
Kjære Fristerinne. Jeg drister meg til å tro at du har et ganske trist sexliv om du faktisk lever ut din egen lære. Hvis du mener at jenter som har lyst på sex er billige, menn må ta initiativet, du ikke kan onanere hvis du er i et forhold og du må stresse rundt og passe på farven på serviettene og slurpe ting med sugerør når du først vil pule, har du et veldig merkerlig syn på sex og samliv.
Jeg skulle likt å se argumentasjonen for at kvinner ikke onanerer mens de har kjæreste, definisjonen på billig og forklaringen på hvorfor ikke kåte damer kan ta initiativ. Jeg skjønner nemlig ikke hvorfor du gir samlivstips med så absurde regler for kvinner som utgangspunkt. Opplys meg.
Virrvarr: Fader vår, du som er i Himmelen og alt det der. Vi trenger å snakke sammen.
Gud: *taushet*
Virrvarr: Du Gud?
Gud: *enda mer taushet*
Virrvarr: GUD! Jeg snakker til deg!
Gud: Jeg hører deg, kjære barn. Og jeg minner deg om at systemet for å snakke med Universets Skaper er at du får prate så mye du har lyst, så lenge jeg slipper å svare.
Virrvarr: Og hvordan vet jeg at du hører etter?
Gud: Dét, kjære barn, er et spørsmål om tro.
Virrvarr: Hurra. Jeg har litt filosofiske problemer med den trosgreia. Jeg skulle gjerne hatt noen Gudsbevis eller fem. Kan du ikke bare blinke litt med nattbordslampen min om du hører meg? Kan Poltergeist, kan du, eller hva?
Gud: Ah, men hovedpoenget med Herrens Smarte System (Mitt system!) er at du ikke trenger slike slitsomme ting som bevis for min eksistens. Du må være som et lite barn om du skal se mitt rike.
Virrvarr: Dette er en ny strategi. Du satte fyr på en busk for å overbevise en fyr ved navn Moses, om du husker? Puttet håndtlangeren din på jorden og fikk ham til å lage mirakler og show for å verve tilhørere. Det er jo utrolig mye mindre jobb å si «Hei, Virrvarr. Gud her. Du har nå motatt en generisk beskjed fra oven om at jeg finnes. Vennligst gjør som jeg sier, istedenfor å gruble på om hvorvidt jeg finnes eller ei.» Snakker om effektivisering!
Gud: Herrens veier er uransakelige.
Virrvarr: Det er vel derfor du slipper unna med så mye vås.
Gud: Hva behager?
Virrvarr: Kom igjen. Blindtarmen. Den sorte flekken på øyet. Å skulle puste, spise og drikke med samme kroppsåpning. Dette er ikke akkurat intelligent design, gamlefar! Du sier du er verdens skaper, at du aldri gjør feil, ikke kan klandres for noe og at vi er for dumme til å skjønne Guds Plan. Jeg tror du bare kjører denne argumentasjonen for å slippe å etablere en diger klagedisk hvor folk kommer og lager kvalm. «Og hemoroider, Gud! Hva er vitsen med det?»
Gud: Dere er bittesmå brikker i det diigert spill. Det er ikke meningen at dere skal forstå.
Virrvarr: Du kan jo bare ta og levle opp intelligensen til menneskeheten med et par hakk, da! Svinge tryllestaven, gjøre oss smartere og la oss løse flere problemer selv. Du er jo eneveldig diktator. Hva har du i mot opplyst enevelde? Ville ikke det vært en forbedring?
Gud: Barn, barn. Hvordan kan du vite om forslaget ditt ikke er for dumt i den kosmiske sammenheng til å kunne tre i kraft? Jeg vet alt. Du vet svært lite.
Virrvarr: Vel, jeg kan Berit Ås sine hersketeknikker. Du kjører en nydelig oppvisning her.
Gud: Husk at du skal frykte Herren, barn.
Virrvarr: Åh, ikke i Den Norske Statskirken. Så lenge jeg tror på deg, tilgir du alt det gale jeg gjør, og jeg går rett til Himmels når jeg tar kvelden. Gå og skrem noen konservative katolikker istedet.
Gud: Til stille og les Jobs Bok.
Virrvarr: Den sjarmerende historien der du er kjip mot en uskyldig mann for å vinne et veddemål med Satan og skjeller ut mannen når han blir muggen på deg?
Gud: Akkurat. Den ja.
Virrvarr: Du er så inkonsekvent!
Gud: Hmmm?
Virrvarr: Løsningen på Det Ondes Problem er at mennesket har fri vilje. Vi starter kriger, begår seksuelle overgrep, føkker opp klimaet og fant på Inkvisisjonen helt av oss selv. Right?
Gud: Right.
Virrvarr: Da kan ikke du henvise til en historie om hvordan du detaljstyrte noens lidelser for å argumentere for hvorfor jeg burde være redd for deg! Du sier indirekte at du påfører de slemme folka lidelser ved å gjøre det. Eller- enda verre: At du påfører tilfeldige folk lidelser for at de skal frykte deg!
Gud: Herrens veier er uransakelige.
Virrvarr: Du gjentar deg selv. Vel, strengt tatt gjentar jeg meg selv.
Gud: Gjør du?
Virrvarr: Ja, siden du er så vanskelig å få i tale, måtte jeg lage stemmen din for deg. Litt som buktaling.
Gud: Vel, du kan ikke forvente svar fra en usynelig kraft, kjære barn.
Virrvarr: Nei. Usynlige og ikke-eksisterende krefter har mye til felles, sånn sett.
Jeg fant denne nettsiden der du lager sammensetninger av anntrekk ånnlain, og tenkte jeg skulle unne meg å være Glamourbibliotekaren for en kveld. Nå er klessmaken min på «OMG! Shiny!»-stadiet. Knallfarver? Ja! Stormønstrete? Ohyes! Tapetsert i Hello Kitty-trykk? Nå snakker vi! Likevel- jeg er blitt sosialisert med dameblader og vet hvordan disse greiene skal gjøres. Idag: Før og etter-bilder.
Klesstilen min da jeg var 14:
Klesstilen min idag:
Jeg regner med at alle kommer til å kopiere stilen min etter dette. Jeg forventer Virrvarr-kloner med rosa sko og piratveske over hele byen. Tyllskjørt er litt 2002 for meg, men ikke la det hindre deg. Joggebuksa er Mr. Jacksons kjepphest. Det er hans form for fetish-gear, og vi kvinner må anstrenge oss for å tilfredstille mennene våre, har jeg lest et sted. Kjøp makne for å imponere kjæresten din.
Anders Svenneby
AndreasL 
Borghild
Mina
Kristina
Eileen
virrvarr
Kropell
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
