Comments on: Lucianetter og oppvåkning

By: Kaja

Kaja — Fri, 19 Dec 2008 00:14:34 +0000

Utrolig sterk og flott tekst. Modig. Får meg til å tenke.

Døden har så mange ansikter.

For noen måneder siden så jeg den sterke, gode mammaen min sovne stille inn i en sykehusseng. Slemme celler hadde funnet det for godt å okkupere kroppen hennes. Jeg skulle ønske hun hadde fått leve. At hun kunne fått mulighet til å vinne kampen.

Jeg undrer meg over hva døden egentlig er…

Jeg er glad du skriver så ærlig om det å ville ende livet sitt. Jeg tror det er viktig. Og jeg er glad du ikke gir opp!

Tekstene dine betyr mye for meg. Tusen takk.

By: fnord

fnord — Wed, 17 Dec 2008 07:46:51 +0000

Som vanlig veldig bra skrevet. Godt du er i live.

Det mange ikke tenker på er at innen psykiatrien bør man helst ha et selvmordsforsøk bak seg før man blir tatt på alvor. Jeg la meg inn frivillig for noen år siden da det begynte å rykke i foten hver gang jeg gikk i trafikken eller kom høyere en andre-etasje (såkalte suicidale impulser). Det første spørsmålet: Hvor mange tidligere selvmordsforsøk? Ingen sa jeg, for jeg veit hvordan jeg skal gjøre det skikkelig. Åja, fda kan du jo sove over her i natt og komme tilbake når det blir alvorlig var svaret. Så ble jeg putta på gang med psykotikerne, og ingen snakka til meg resten av den kvelden. De hadde da alvorligere ting å ta seg til.

Det samme har jeg fått høre fra min fantastiske psykiater på DPSen: Hun hadde fått beskjed av ledelsen å utskrive meg tre ganger, da jeg ikke var regnet som alvorlig nok suicidal. Heldigvis så hun symptomene mineog nektet å følge ordre. Men fakta er at ihvertfall på østkanten er apparatet så sprengt at om du ikke har enten en ressurs-sterk familie eller er så syk at du begynner med selvskading i seriøs grad så får du ganske enkelt ikke hjelp og må vingle deg vei mellom NAV og sosialen helt til du blir gal nok til å gjøre noe med det, på den ene eller andre måten. (And dont get me started on NAV, lurer på hvor mange selvmord de forårsaker hvert år. “Din søknad er motatt, behandlingstiden er mellom ett til to år, dont call us, we call you.” Fy Fan.)

By: Dronninga av hoppeslott

Dronninga av hoppeslott — Mon, 15 Dec 2008 17:33:45 +0000

Dette var sterkt å lese. kanskje unødvendig å si det, når så mange andre har gjort det. Men jeg sier det likevel. Sterkt å lese. Modig å skrive.

By: valk

valk — Mon, 15 Dec 2008 12:52:38 +0000

Det er flott at nokon kan skrive fint om det vakre i å overleve. Ein føler seg som ein idiot der ein ligg, fullstendig sløv og øydelagt av litt for mange Paracet, eventuelt litt for få, og vil ikkje meir. Det er berre kjipt. Også går det ei stund – og ein elskar livet igjen. Eg elskar livet, sjølv om eg tek meg sjølv i å lengte til ein annan stad nokon gonger.

Viktig, bra og fin tekst. Du er så bra. *bukke og nikke*

By: kvitveis

kvitveis — Mon, 15 Dec 2008 09:54:57 +0000

Dette er ein god tekst om noko eg heldigvis veit lite om. Eg veit ikkje anna om sjølvmord enn at eg aldri ville vurdert å utsetja mine næraste for det. Difor vert eg så overraska over alle som skriv her at dei har prøvd. Eg visste ikkje at det var så mange, og det forbløffar meg. Er terskelen låg eller er samfunnet så uleveleg blitt? Eg er forvirra.

By: Sunniva

Sunniva — Mon, 15 Dec 2008 09:51:14 +0000

Som jeg sier, man mislykkes aldri i et selvmordsforsøk, man overlever. Du skriver som alltid fint og vanskelige tema. Jeg kan ikke annet enn å si det jeg pleier: det er bra at du tør og vil dele dette med oss, jeg tror det er svært nyttig og verdifull lesning for veldig, veldig mange. Sunniva's last blog post..tagging

By: Victoria

Victoria — Mon, 15 Dec 2008 08:54:57 +0000

Du forteller så godt, Virrvarr. Jeg leste denne teksten i går, jeg leste den igjen nå. Kontrasten er stor fra barnehagens Luciafeiring og til dette, var i barnehagen i dag tidlig og så på ungene som gikk rundt og rundt

Victoria’s last blog post..Må legge inn hvilepuls i bloggen for alvor

By: Heidi Fleiss

Heidi Fleiss — Sun, 14 Dec 2008 21:58:15 +0000

Nok en gang beviser du hvorfor du er landets beste! *kaste hammer&sigd-lussekatt på* Heidi Fleiss's last blog post..R.I.P. Bettie Page

By: Graylady

Graylady — Sun, 14 Dec 2008 20:36:47 +0000

Jeg synes ikke mislykkede selvmordsforsøk er vakre… det er og blir å mislykkes med noe. Da ser jeg bort fra forsøk som egentlig er et rop om hjelp.
Å våkne opp på sykehus etter en slik opplevelse framkaller bare dårlige minner. Følelsen av å ha mislykkes, alle blikkene og formaningene.
Jeg husker oppvåkningen med forvirring, hvor alle som ikke skulle være der var der, pratet uten å være der, slanger og maskiner, tårer… ubehag, innvendig protest.
Senere seng på gangen bak et skjermbrett, seng midt på gulvet i et seksmannsrom.
Taushet… med beskjed om å ta seg sammen og ta hensyn til sine foreldre…
Siden har jeg vært taus. og vil fortsatt være det om jeg skulle få slike planer igjen. Aldri mer et mislykket forsøk.

Graylady’s last blog post..Jeg vil bli tegnet

By: Anders Svenneby

Anders Svenneby — Sun, 14 Dec 2008 18:26:44 +0000

“men selvmordsforsøk er ikke på listen over ting det er morsomt å spøke med. Selv ikke når det er dine egne.”

Vet ikke det. Jeg har gale venner, og vi fleiper om selvmordsforsoekene vaare naar det passer seg saann. Aa kunne fleipe med det har survival value for meg. Jeg vet at jeg er klin hakke gal, og hvis jeg ikke hadde kunnet ta det humoristisk ville jeg vaert ille ute!
Men nei; ikke et emne jeg bringer paa bane i familieselskaper…