Comments on: Virrvarr tester: psykofarmaka

By: Mats Hanssen

Mats Hanssen — Fri, 02 Apr 2010 15:51:16 +0000

Med posttraumatisk stress har jeg også prøvd en del av de medisinene du nevner.

Valergan er vel den verste jeg noen gang har prøvd- jeg var like ute av stand til å sovne, men for dopet til å distrahere meg selv med tv/data/bøker/tegneserier/whatever og derved fanget i mitt eget tankehelvete i 5-6 timer. Nesten like traumatiserende som det opprinnelige traumet.

Vival/Valium/rohypnol har jeg alle prøvd ved forskjellige anledninger. De fungerer – det er nesten som å være et barn igjen. Jeg får GJORT ting. Synd jeg ikke får mer enn ca. 20 i året. Synes egentlig det er latterlig at jeg skal gå rundt i et angsthelvete på femtende året bare fordi de er redde for at jeg skal bli avhengig. So what, lizm.

Imovane funger godt til innsovning, men hjelper ikke når du våkner med angstanfall og flashbackdrømmer 3-4 timer senere.

Truxal er en lifesaver for meg! Når jeg er utkjørt, når jeg faen ikke klarer mer, tar jeg 3-5 små brune og sover i 12 timer. Våkner uthvilt og klar til å kjempe med indre demoner på ny frisk. Håpløst som fast medisin dog.

Sjekk forøvrig min erfaring med antidepressivaet Tolvon her: http://matshanssen.apeskalikkedrepeape.org/2009/12/tolvon.html

By: Hæ

Hæ — Fri, 04 Dec 2009 08:37:04 +0000

Så utrolig tullete å si at du blir rusa av Sobril!

Det går ikke an å ruse seg på Sobril, den bare tak bort den fordømte angsten.
Ta heller en øl da blir du ruset. Dust!

By: O'rlly?

O'rlly? — Mon, 22 Jun 2009 14:41:13 +0000

Jeg har bare et lite spørsmål:
Ble diagnosert med Bipolar (har hatt det siden jeg var 10år).
jeg går på Lithsium eller hva enn det heter, og etter jeg starta med det har jeg ikke fått svingninger, men har ikke følt en shit på lenge…
Bare tom…
Noen tips?

By: Chilly

Chilly — Fri, 27 Feb 2009 00:55:15 +0000

Jo, jeg har full forsåelse for det å ha super angst mot ting jeg MÅ gjør… Det kan ver sånne helt daglidagse ting som å gå ut med søppel,poste brev og betaling av regninger.. hehe.. het merkelig ting. Men har også angst for,foreksempel ekamen, kom tidsnok til møter jobb ekstra.. osv, osv..

Men en ting jeg lurer, det er hvordan medesin, er det som fungerer akkutt på depresive perioder???

Det er ett, slit… “sitter og venter” på at min medisin skal kom i behandlende dose, men det tar jo hundre år!.. Og nå merker jeg at jeg begynner å bli deprimert IGJEN!!

Også har jeg lest litt på anti dep medisiner, og de har jo også en virke tid på 1-2uker..

Så hva virker da??

Slitsomt, hele pakka..

Har hatt ett helt utrolig silitsomt ett og ett halvt år, med nesten kun,opp og nedturer..

(merker det veldig på søvn og at jeg issolerer meg, at jeg virkelig kan havne i en ny deprisiv fase.) sist jeg var deprisiv varte det utrolig lenge, og jeg har også rapid cycling, så det er veldig slitsomt.. Tips???

By: Revolusjonært roteloft » Gale damen - en oppdatering

Revolusjonært roteloft » Gale damen - en oppdatering — Sat, 07 Feb 2009 11:16:25 +0000

[...] skal gale damen-blogge for måneden som har gått, kommer jeg ikke utenom pillene jeg står på. Sist gang jeg blogget dem, fikk jeg reaksjoner. Jeg fikk eposter som gav meg følelsen at jeg hadde sviktet folk ved å være [...]

By: Jan Banan

Jan Banan — Wed, 03 Dec 2008 00:03:47 +0000

Ja,du snakker om godtepose…..
Jeg sitter her å leser alle innlegg…finner det ganske interessant og litt skremmende.
Har selv blitt innlagt på psykiatrisk 3 ganger over en 10-års periode…
Forskjellige diagnoser fra gang til gang…samme gjelder medisiner.
Startet med diagnose:angst. etter et par år:angst og depresjon. Til slutt :emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse….
ja,ja..
jeg er ikke så jævlig opphengt i diagnoser,men har jo samtykket hver gang,at JA-ENDELIG vet jeg hva som er galt med meg.
Og det er sikkert noe i det,jeg føler meg ikke helt normal,desverre………
Jeg har nå vært sykmeldt i over 1 år,jeg tar 100 mg seroquel hver kveld og sover i 10-12 timer i snitt.
Det er bare deilig.
Det som IKKE er deilig,og som gjør livet til et HELVETE av angst-er at ALLE mine behandlere(psykiater,psykolog,fastlege,NAV osv.osv) KUN har èn ting til felles: “kom deg i arbeid igjen!!!!”

JEG-skjønner forsåvidt psykologien i det,MEN-samtidig så vet jeg at det er ren UTOPI.Desverre!
Jeg er i utgangspunktet IKKE lat. MEN,jeg er desverre LIVREDD for å bli tvunget ut i det igjen…..
Jeg har verdens beste kjæreste/samboer. Jeg har verdens beste herligste barn! MEN,samtidig:jeg har verdens største ANGST for å bli tvunget til noe som helst lenger!!!
FAEN I HELVETE !!!!!!!!!!!!!!!!!!
Er det ingen som skjønner det????
Min psykolog forteller meg èn gang pr uke at det “er viktig at du kommer deg ut i arbeidslivet så fort som mulig”

Jeg prøver å forklare at jeg har det bra uten jobb og er “dritredd” for å prøve igjen.

Jeg tar cipralex,seroquel,og diverse.

ALT press om “å komme seg i arbeid”-gjør meg kvalm og nervøs! FAEN,jeg er ikke lat!
Jeg er dritredd!!
Er det noen som har en god resept????-
ALKOHOL er det som redder meg…..enn så lenge.

Hilsen en som vet hva det er snakk om…..(desverre)

By: Anders Svenneby

Anders Svenneby — Tue, 25 Nov 2008 21:12:58 +0000

Dette er min daglige godtepose:
- Orfiril 1200mg (stemningstabiliserende)
- Imovane 7,5mg (funker bra for meg)
- Cipralex 30mg (gjoer lite for depresjonene)
- Sobril 60mg eller etter behov (30-40mg, og alt blir veldig koselig)
- Zyprexa 10-20mg (naar jeg er manisk ser jeg doede mennesker paa bussen & hoerer stemmer. Zyprexa fikser det).

Gikk paa litium i 14mnd, men da ble jeg saa emosjonelt avstumpet at jeg verken kunne le eller graate.

Sobrilen har jeg gaatt fast paa siden -05, og jeg har ikke foelt noe behov for aa oeke dosen. Den dagen det skjer ringer nok varselklokkene mine. Tror ikke oxazepam er saa farlig, jeg. Diazepam (Valium, Vival, Stesolid) derimot, ble jeg nesten hekta paa etter tre uker, og tok stadig flere (kom meg ut av det)

By: Goredom

Goredom — Sun, 23 Nov 2008 22:58:47 +0000

Jeg har fremdeles tilgode å forstå enkeltes oppheng i “personlighetsforandring” som disse medisinene visstnok skal forårsake.

Den største personlighetsforandringen er det sykdommen som forårsaker. Hvis personlighetsforandring er en bivirkning av at en faktisk klarer å tenke noen konstruktive tanker for første gang på lang tid — ja, så er det så absolutt å foretrekke fremfor å sitte der handicapet, avstumpet og med en personlighet som sykdommen forlengst har ødelagt.

Medisiner er noe som i svært mange psykiatriske tilfeller faktisk viser seg å virke. Det samme kan ikke sies om psykologisk terapeutisk virksomhet.

Har du ikke testet flere psykofarmaka? Mere!

Goredom’s last blog post..Hallgrim Berg – årets mest cheesy tåpe?

By: Lindkvist

Lindkvist — Wed, 19 Nov 2008 20:09:21 +0000

Veldig bra, Virrvarr. Det er så tabu med psykiske lidelser og medisiner at dette er veldig bra. Artig at Sobril står som forfatterdopet, det visste jeg ikke. Jeg har jo noe liggende selv, så takk for tipset om å selge dem. He-he. Lindkvist's last blog post..Jeg har en pikk

By: Farsan

Farsan — Wed, 19 Nov 2008 10:52:25 +0000

Håper flere sykepleiere enn meg leser denne posten. Vi deler ut bøttevis av disse greiene årlig (I mitt tilfelle åndssvakt mye sobril og immovane), og får vel så og si aldri høre noe om hvordan det kjennes ut å ta dem.