Et halvår seinere hadde jeg søkt om attføring. Behandling av sånne søknader tar tid, om sommeren snakka de om at vi kanskje kunne være i gang med et tiltak før jul. Men jeg orka ikke gå å vente lenger, uten noe å ta meg til. Og jeg mente at jeg hadde rett, at dette var det smarteste for meg. Så jeg begynte på skolen. Jeg ga skolen beskjed om at jeg venta på vedtak, og de syns det var greit; jeg kunne få gå der til jeg fikk vite om jeg fikk fortsette. Jeg sa til saksbehandlern min at jeg hadde begynt på skolen, og det er jo mulig at det påvirka saksbehandlinga. Jeg mener, når du har en “klient” som tar tak i ting sjøl, og får det til, så syns de stort sett at det er fint. Mindre arbeid for dem, bra for statistikken.

Og når du først er inne i systemet, i programma deres, så går ting temmelig smooth. Bra resultater fra den første skolen gjorde at det ikke var noe problem å få godkjent neste del av planen. Nå får jeg alt jeg skal når jeg skal. Nå er jeg noe som passer inn i rutinene deres. Så det er verd innsatsen. Særlig viss det er snakk om langtidstiltak, sånn som i mitt tilfelle.

En fin cocktail av problemer.

Anne’s last blog post..Cup er cup

Jeg orker nesten ikke tenke på NAV lenger, etter å ha vært “kunde” der i en del år. Ikke at de jeg møter på er så ille, jeg har da hørt verre historier, men det er ufattelig kjipt å være avhengig av dem.

Det verste er når veilederen sitter der og forteller meg at jeg nok kommer til å bli frisk snart. DET provoserer meg, for det har de absolutt ingen belegg for å si. Jeg har måttet forholde meg til kronisk sykdom i flere år nå og kan ikke lenger fortelle meg selv at jeg nok en dag våkner opp og er mirakuløst frisk. Jeg blir sjukere av å tenke sånn, dessuten blir jeg uendelig lei meg og skuffa. Orker ikke mere skuffelser.

Tenk om det kunne være så enkelt som mine “kjære” NAV-veiledere skal ha det til. “Om 2 år går TU’en din ut og da kan du jobbe, vettu.” Jøss da, kan jeg få det skriftlig?

Lothiane’s last blog post..Ikke lett å drive valgkamp…

Jeg havnet i Aetat-systemet august 2000, fem laaaange og kjedelige/stressende måneder senere satt jeg med attføring og var allerede i gang med å ta sponset allmennfag på privatskole.

Jeg har aldri hatt noen problemer med å få det jeg har krav på, og opplevde det hele som ganske positivt. Jeg fikk til og med informasjon jeg ikke ba om, med tips om bostøtte m.m.

Det tok litt tid før hjulene begynte å snurre, men etter det gikk det knirkefritt i fem år!

Håper det går seg til for deg også.

Heidi Fleiss’s last blog post..Karlstad representin’ III

Jeg er skeptisk til systemet, men ikke nødvendigvis til menneskene. Har truffet både hyggelige og hjelpsomme folk, og litt vanskelige folk. Omtrent som andre steder.