Arkiv »
Arkiv for oktober, 2008
Torsdag 30. oktober 2008
«Dårlig dag idag?»
Jeg ser spørrende på psykologen min.
«Hvordan visste du det?»
Hun smiler.
«Når du er oppe, kommer du med stylet hår, knallfarvet lebestift og kjole. Nå kommer du i joggebukse og diger hettegenser, med ringer under øynene og håret i en sky. Det pleier å bety nedetid.»
Busted.
Jeg merker humøromslaget som væromslaget. Jeg har hatt gnagesår i to uker uten å bry meg nevneverdig. Joda, det svir og blør, men det er ikke noe som plaster og pyrisept ikke kan fikse. Nå kjennes de pluteslig ut som krigsskader. Jeg som har løpt oppoverbakker og marsjert lange mil de siste dagene kniper meg i å suppe ned trappen i sneglefart.
Jeg er en bipolarklisjé. Himmelen åpner seg over Oslo og jeg vasser gjennom isregn og klissvått løv. Snøen som fikk meg til å sveve over bakken i går, klumper seg som grusgrå slush langs fortauskanten. Det lukter nattefrost og råtne epler på Tåsen.
Med regnet kommer nedetiden.
Happy Halloween.
Onsdag 29. oktober 2008
Nok en Jenter som kommer-bloggpost: Flere har spurt om g-punktet, om g-punktets relasjon til klitoris, og ikke minst: Når vi sier at «Alle orgasmer er klitorisorgasmer» – gjelder det også g-punktsorgasmene?
Siden blogging handler litt om å tilfredstille etterspørsel fra leserne, tenkte jeg at et eget blogginnlegg om g-punktet kunne være en fin ting å skrive.
La oss begynne med å sitere min snart utgitte bok. Her er det vi skriver om g-punktet i anatomioversikten vår:
G-punktet ble opprinnelig oppkalt etter gynekologen Ernst Grafenberg, men du trenger ikke vite det for å nyte å stimulere g-punktet. G-punktet er ikke en magisk innretning som gir deg orgasme med en gang, men et svært erogent punkt som befinner seg et lite stykke inne i vaginaen. Du kan finne det ved å stikke opp en finger og gjøre en «kom her»-bevegelse med den.
Da kan du kjenne at det er en endring i teksturen inne i vaginaen, omtrent på størrelse med et kronestykke eller en bønne. Området blir større når du blir opphisset. G-punktet er egentlig vevet som går rundt urinlederen, men som kan kjennes inne fra vaginaen. G-punktet kan også sees på som den kvinnelige motsatsen til mannens prostata, og noen kvinner ejakulerer under orgasme når de stimulerer g-punktet.
G-punktet har vært omstridt siden Grafenberg introduserte teorien om en kvinnelig «prostata», og det er først de siste femten årene vi har fått tilstrekkelige tall på at g-punktet faktisk eksisterer. Engelske gynekologer bruker termen urethral sponge om punktet, som kan oversettes med «urinrørssvamp». Vi har foretrukket g-punktet i boka siden det er hakket håttere. Her er et bilde av hvor punktet befinner seg.
Det du kjenner når du gjør «kom her»-bevegelsen opp i skjeden er egentlig svampvev som ligger mellom vagina og urinrøret, og som blant annet har som fysiologisk funksjon å forhindre deg fra å pisse mens du puler. G-punktet er slik svampen kjennes ut gjennom skjedeveggen din. Urinrørssvampen har en del væskeproduserende kjertler som lager den kvinnelige ekvivalenten til sperm, om som er det som skilles ut når damer ejakulerer under orgasme.
Likevel- selv om spruten i sprutorgasmer produseres rundt g-punktet, finnes det damer som ejakulerer når de får orgasme på andre måter enn ved g-punkt-stimuli. Hvorfor? Fordi nervebanene rundt svampen og klitoris løper sammen. Ved å stimulere klitoris, stimulerer du g-punktet indirekte og omvendt. Orgasmen settes i gang i klitten, g-punktet står for spruten.
For noen damer er g-punktstimuli den beste veien til himmels, andre synes direkte berøring mot punktet er plagsomt. Jevnt over tåler g-punktet mer dunking og hardere press enn klitoris – fordi du stimulerer den gjennom skjedeveggen.
Hvor vanlig er det at damer får sprutorgasmer? Statistisk sett spruter 10% av alle damer under orgasme, og ganske mange kan lære seg det ved å «prøve å tisse» rett før, under eller etter orgasme. Væsken som kommer ut er ikke urin, men sæd uten sædceller. Det er usikkert om alle jenter er i stand til å sprute – rett og slett fordi størrelsen på kjertlene rundt urinrørssvampen varierer veldig, og hos noen er de nesten ikke til stede. Ingen kjertler = ingen væske, logisk nok. Tidligere opererte man damer som sprutet under orgasme for å være inkontinente, men nå vet man heldigvis bedre.
Hvorvidt g-punktet eksisterer for alle kvinner er fremdeles en diskusjon. Status quo kan oppsummeres med at urinrørssvampen finnes, men i hvor stor grad den kjennes som et følsomt punkt gjennom skjedeveggen kan variere. De aller fleste damer finner punktet som en endring i tekstur fra en ellers glatt vagina.
Såh- ble dere noe klokere?
Tirsdag 28. oktober 2008
For oss som henger mye i kommentarfeltene på reddit, 4chan eller andre steder der kommentarfeltene har sitt eget liv og sin egen kultur (eller ukultur, i 4chans tilfelle), har ordet «meme» en litt videre betydning enn det ordet har i den norske bloggosfæren.
Ja, du har meme-er som går i form fra utfordringer fra blogg til blogg, men du har også meme-er som går fra kommentarfelt til kommentarfelt.
En av de mest kjente meme-ene er Rickroll. Å rickrolle noen betyr å poste en lenke til noe og si at det er noe du gjerne vil se, men så viser det seg at lenken går til Rick Astleys debutsingel Never gonna give you up.
En rickroll kan se slik ut:
- De har lagt ut nakenvideoen til Mette Marit på Youtube!
- Du kødder!
- Nei, se her!
Trykket du på lenken? Du ble akkurat rickrollet! Nå må du rickrolle meg! Eid.
Uansett, poenget med at jeg skriver denne posten, er at jeg bare vet om ett kommentarfelt-meme på norsk, nemlig:
Er det for sent å stemme på radiohode?
Meme’et oppstod under Tordenbloggen i fjor, fordi det dukket opp så mange som skulle stemme på radiohodet etter at han røk ut og spurte alle mulige passende og upassende steder om «det var for sent å stemme på radiohode?» Etterhvert begynte alle å stemme på radiohode på passende og upassende steder i konkurransen, for moro skyld. Replikken dukket opp igjen i BloggIdol, da radiohode var dommer. Folk stemte på ham for det, fordi det var en intern vits fra Tordenbloggen.
Siden har uttrykket fortsatt å gå igjen i kommentarfeltene. Folk har stemt på radiohode i Den Gyldne Q, som mulig tittel på boka mi, i avstemniger som ikke har noe med bloggkåringer å gjøre i det hele tatt. Kort sagt: Har du muligheten til å stemme i en konkurranse, men synes at konkurransen er litt teit, kan du spørre om det er for sent å stemme på radiohodet istedet. At han har lagt ned bloggen er intet hinder – han er blitt et kommentarfelt-meme på linje med rickroll, HypnoToad og BelAir.
Jeg skriver dette innlegget fordi jeg tror det kan være nyttig for fyren bak BLOGGtips.no å vite at hans kåring av Norges Mest Populære Blogger muuuligens ikke blir tatt helt seriøst. Du skjønner – det er flere som har stemt på radiohode enn på noen andre. Problemet med kommentarfelt-meme’er er at de er helt uforståelige for folk som ikke har møtt dem før. Så BLOGGtips-mannen teller inn stemmer til radiohode. Jeg hadde syntes det var hysterisk morsomt hvis kåringen endte som «Norges Mest Populære Blogger har ingen blogg», så for all del: Gå og stem. Og husk at det aldri er for sent å stemme på radiohode (c:
Oppdatert: Nomineringen til Tordenbloggen begynner i dag, også. Gå og nominer favorittbloggerne dine til høstens største og mest velarrangerte bloggkåring. Det er kanskje sju stemmer til radiohode i skrikeboksen på siden, for meme-intressertes skyld…
Mandag 27. oktober 2008
«Problemet med ham er at han tror at kjærlighet er en kjemisk reaksjon, ikke noe mer! Det er jo ikke noe romantisk!»
Venninnen min vurderer flere partnere, og denne kynikeren som mener at kjærleik er kjemi henger i en tynn tråd. Jeg blir sittende og tygge på setningen lenge etterpå. «Kjemisk reaksjon, ikke noe mer! Kjemisk reaksjon, ikke noe mer!» Jeg har sett en Nemistripe om samme tema, hvor hun dumper en fyr etter at han kommer med samme utsagnet. Jeg har møtt holdningen flere ganger.
Og likevel: Hvis ikke kjærligheten er en kjemisk reaksjon, hva er den da? Jeg bestemte meg for å spørre den selv. Det er som regel det mest effektive:
Virrvarr:
Du kjærligheten?
Kjærligheten:
Yes, dear?
Virrvarr:
Er du en kjemisk reaksjon?
Kjærligheten:
Veel – de sier jo at jeg oppstår når det er kjemi mellom folk, gjør de ikke?
Virrvarr:
Ha. Ha. Det jeg mente var: Er du utelukkende en kjemisk reaksjon i kroppen min når jeg er glad i noen eller er du en slags universalkraft?
Kjærligheten:
Det var da fælt så grublende du skulle bli! Kan du ikke bare lytte til hjertet ditt? Der finner du svaret!
Virrvarr:
«Kadunk-kadunk»
Kjærligheten:
Hm?
Virrvarr:
Det er det hjertet mitt sier.
Kjærligheten:
Vakre vene – du skal ikke tolke det bokstavlig, da! Følelsene dine sier deg om jeg er en universalkraft eller ei.
Virrvarr:
Og hvorfor skal følelsene mine være sanne for andre enn meg? Jeg mener- det er deg som får Mr. Jackson til å fortone seg som SuperHunk, den kjekkeste, stiligste og smarteste mannen i hele verden. Likevel henger det ikke tjukt av fjortiser i oppgangen min for å få en kikk når han kommer ut av dusjen. Følelsen min er nok ikke helt i takt med verden rundt meg, selv om han er en fin fyr.
Kjærligheten:
Fornuften er følelsenes og troens fiende.
Virrvarr:
Sa Martin Luther, og han var ikke akkurat kjærlig.
Kjærligheten:
Kjære deg! Jeg vil jo bare at du skal være lykkelig!
Virrvarr:
Jeg har det utmerket, spesielt på romantikkfronten. Derfor prøver jeg å finne ut av om du er 1. en kjemisk reaksjon inne i meg som gjør meg tiltrukket og/eller glad i en annen person, eller 2. om du er en kraft som befinner deg utenfor kroppen min.
Kjærligheten:
Vel, de sier jo «Love is in the air»?
Virrvarr:
Er du alltid så blåst?
Kjærligheten:
Hihih, air – blåst!
Virrvarr:
Tydeligvis.
Fra dialog til alvor: Sinne, sorg, latter, opphisselse, angst, rastløshet og glede er kjemi. Hvorfor skulle ikke kjærlighet være det? Forelskelse kjennes tidvis ut som et virus, og den varme, gode følelsen i brystet jeg har for alle dem jeg er glad i er jo ikke annerledes enn den kalde, kjipe følelsen i brystet som kommer av og til? Hvorfor er noe mindre verdifullt om det er kjemi? Er ikke en konkret, fysisk tilstand viktig å ta hensyn til? Det fine er jo det man gjør sammen, ikke hva som forårsaker det at man er sammen, romantisk sett?
Lørdag 25. oktober 2008
Vi ble spurt om vi kom til å legge ut foredragene vi holdt rundt omkring på Roteloftet. Og hvorfor ikke? Her er showet vi holdt på Sex i byen. Ha i tankene at Grevinnen og jeg sier dette i glassbaren i øverste etasje på Grand Hotel. Salen er full av stivpynta berter som drikker Cosmopolitan. Alle de andre deltagerne har krydret innleggene sine med Sex in the City-referanser. Jeg har sovet gjennom én Sex og singelliv-episode i mitt liv, og den beste vitsen min er om Freud, ikke om forskjellen på Carrie og Samantha.
Heldigvis har jeg en kur mot sceneskrekk: En spiseskje Tron Øgrim. Jeg har et sitat fra en artikkel om Kvikksølv jeg alltid gjentar i hodet mitt hvis jeg er usikker på et foredrag jeg skal holde. Det går omtrent sånn:
Om alt dette snakker jeg med den største skråsikkerhet, som en erfaren svindler, med den sikkerheta du bare kan ha når du IKKE har noen akademisk kompetanse på området[...] Jeg har altså fordelen av at jeg ikke har no greie på det jeg snakker om (i hvert fall ikke formelt). [...]Bortsett fra det, er jeg åsså temmelig sikker på at jeg har RETT. (Vent 20 år, så får dere se.) Det æ’kke så VANSKELIG å se hva som vil skje, i store trekk, når man er så lur som meg.
Når Tron kunne gå på scenen og snakke i tusen år uten manus om hva som helst med den innstillingen, kan jeg gå på scenen og snakke i 20 minutter med manus om noe jeg kan noe om uten problemer.
Nok digresjoner: Her er showet. Lag morsomme stemmer i hodet når du leser det og ufine hoftebevegelser der det passer seg.
Innlegg fra Sex i byen:
Maren:
Heihei! Jeg heter Maren Kristiane Solli!
Ida:
Og jeg er Ida Jackson. Noen av dere kjenner meg kanskje fra internett som Virrvarr på bloggen virrvarr.net, mens Maren er kjent som Grevinnen på sin blogg. Sammen har vi skrevet den penisfri puleboka Jenter Som Kommer.
Maren:
Den kommer 10. november på Spartacus forlag, og kan allerede forhåndsbestilles portofritt fra jentersomkommer.no. Men hva slags bok er Jenter som kommer? Til bestemødrene våre så sier vi at det er en fagbok om kvinner og seksualitet, til veninnene våre så sier vi at det er din guide til å pule uten pikk.Forlaget sier det er en bok for alle som har sex med damer, inkludert damer som har sex med seg selv.
Ida:
Jeg pleier å si at det er den første ikke-heteronormative sexhåndboka på norsk. En bok om hvordan du kan få en jente til å komme – uavhengig om du er i et streit eller skeivt forhold – eller bare skal runke. De eneste som ikke kommer til å få noe ut av denne boka er gutter som bare har sex med gutter. Vi begynte å skrive denne boka fordi vi savnet den.
Maren:
Det begynte vel faktisk fordi jeg fikk meg dame for to år siden, for første gang, og tenkte i et usikkert øyeblikk «Herrejemini! Jeg har jo aldri hatt sex med en jente før! Hvordan gjør jeg dette? Jeg må nok kjøpe meg en bok. Mens hyllene på Norli bugnet over av heterofile sexguider, damebladene lærte deg å suge kuk og Britney og Madonna tungekysset sammen på TV, var det forsvinnende lite litteratur om hvordan to damer har sex.
Jeg betrodde mine problemer til Ida som nektet å godta at en slik bok ikke fantes, og begynte grundig research. Nå er det sånn at Ida og jeg alltid har vært de to fra barneskolen av som fant ut ting om sex og forklarte alle som ville høre på hvordan sex fungerer.
Ida:
En typisk samtale kunne være: «Ida, Ida! Når jeg dusjer meg selv på tissen så kjennes det fryktelig godt ut! Men jeg lurer på – Kan jeg bli steril? Er jeg syk?» «Neinei, du er bare kåt.» Vi har vært vant til å fungere som orgasmeorakel og mastrubasjonsmisjonær og var helt overbevist om at alt det vi visste måtte stå godt beskrevet i anstendige bøker ett sted der ute. Om ikke på hyllene i Norli, så i alle fall i arkivene til Amazon.com.
Jeg lette gjennom ufattelige mengder sexhåndbøker, pornofilmer og tørre opplysningspamfletter, livsstilssider for lesber, herreblader og fant forsvinnende lite. Vi fant én god sexhåndbok for jenter som har sex med jenter, på engelsk, kalt «The Big lesbian sexbook». Men resten var lesbisk erotikk, sosiologiske undersøkelser av lesbiske seksualvaner og tekster som tok for seg skeiv livsstil i stedet for puleteknikk. Herrebladenes sextips om hvordan tilfredstille oss damer kunne oppsummeres med rådet
«Hun blir kåtere om du tar oppvasken». Det fantes ingenting brukanes på norsk.
Maren:
Ok, tenkte vi. Da skriver vi den selv.Vi begynte å samle info. Vi snakket om sex med alle vi kom over: Streit eller skeiv, frigjort eller sjenert – ingen slapp unna å puleprate med oss. Vi pratet onani, fantasi, teknikk og erotikk med alle typer damer, fra dem som ikke klarte tanken på å være nær sitt eget underliv, til kvinnelige casanovaer som demonstrerte fingerpulerytmer og de beste måtene å massere en klitoris på mot knærne våre under et kafébord.
Ida:
«Du skjønner, trikset er at hver finger føles forskjellig! Kjenn mot kneet ditt eller nederst på underarmen. Her, la meg vise deg.» «Gnikk gnikk» «Pekefingeren din er spiss. Pekefingeren din gir en spiss følelse. Langemannen din gir en bred følelse. Det mest effektive er å legge langemann på ringefingeren. Det gir god, tung massage.»
Via bloggene og en rekke forskjellig forum på internett inviterte vi alle damer til å sende oss sine personlige fantasier, erfaringer og betrakninger rundt sex. Responsen var overveldene, og vi har brukt utdrag fra dem gjennom hele boka. Det gir teksten det store ekstra.
La oss lese et par for dere:
Denne er fra en som heter «Marte»
«Jeg liker å sammenligne sexlivet mitt med
et symfoniorkester. Fingring av klitten er
strykerne, og penetreringen er bassen. »
Maren:
Og her er en fra orgasmekapittelet:
«Jeg har opplevd en drøss av forskjellige orgasmer, men ingen av dem har lignet den som blir beskrevet i kioskromanene. Spekteret av orgasmer for meg strekker seg fra følelsen av et lys som slukkes av to vætede fingre, til følelsen av at verden smelter, flammer opp i et altomslukende inferno og opphører å eksistere i en evighet som sikkert bare varer et par sekunder på utsiden. Følelsen etter orgasme kan strekke seg mellom alt fra gleden etter at man har klødd seg på et myggstikk, til en eufori som gjør meg overbevist om at jeg elsker hele verden og gjør meg smilende fraværende resten av dagen. » sier «Amanda».
Ida:
Når vi snakket med mye folk, fikk vi også mange rare tilbakemeldinger vi ikke var forberedt på.
Maren:
Når du introduserer din nye guttekjæreste så spør folk om hva han driver med, hvor dere møttes, hvor han kommer fra. Når du kommer med en jentekjæreste er spørsmålet «Spennende. Meget spennende. Da kan du kanskje forklare meg noe jeg alltid har lurt på? Altså, når dere er to damer… Og ikke har en mann. Hva GJØR dere?»
Ida:
Siden arbeidstittelen på boka vår var «Jentesex – Puling uten pikk» fikk vi også mange reaksjoner av typen:
«Hahaha! Det går ikke ann å pule uten pikk!»
«Jo, vi skriver en pulebok for jenter som puler jenter!»
«To jenter kan ikke pule, dummen. Skal du pule må du bli penetrert. Det blir enten med en pikk eller et pikksubstitutt.»
«Hva med fingerpuling?»
«Nei hver så snill. Det er bare å onanere hverandre.
To damer puler ikke. De onaner sammen.»
Maren:
Vi syntes det var pussig at «hva to jenter gjør i senga» var et så stort mysterium når Internett bugnet over av girl on girl-action. Derfor ente vi opp med å se mye kommersiell «lesbeporno» i skriveperioden. Vi sier «Lesbeporno» fordi vi snakker om «Girl on Girl»-filmer beregnet på heterofile menn. Det er dette det er mest av. Det eneste vi fikk ut av det var….en og annen god latter. All lesbeporno for heterogutter følger det samme oppsettet: Du har to jenter , helst to lettere anorektiske nettopp-fylt-atten plastisk oppererte jenter som fomler rundt i halvannen time.
Ida:
Det er laaaaaaaangsomt. Nesten søvnig. «Seee, Sandra. Jeg tar deg myyyyyykt på brystvorten. Mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm, så gooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooodt.»
Maren: Girl on girl er fnisete og fumlete. Jentene vet liksom ikke helt hva de skal eller hva som skjer. «Wooops, nå tok vi av oss alle klærne, Kristine! Nei&Nei! Hva SKAL vi gjøre nå???» Det store seksuelle klimakset er alltid når de pirker hverandre på tissen.
Ida:
Pirker hverandre med de lange neglene, for å være mer presis. Jeg satt timesvis og bare «Neineineinei, ikke KLOR henne opp innvendig med de klørne! Hvor ER det du pirker henne? Neinei! Tilfeldig klitoris-poking er ikke veldig hått.» Fingersex og lange negler er en veldig dårlig kombo. Det er litt som å pule en sløv saks. Problemet var at det virket på jentene i filmen at tilfeldig pirking med lange negler eller sløve sakser var veldig, veldig godt. «Ååååååååååh, PIRK MEG!»
Maren:
Girl on girl-filmer er også absurd fokusert på sexleketøy. Det er ikke noe galt med sexleketøy, men de er ikke en selvstendig deltaker i leken. Jentene tok sjelden på seg selv eller hverandre etter at det kom en dildo inn på filmsettet. Da suttet og slikket de på den istedet. Og stønnet. Og fikk sin 28ende orgasme.
Ida:
Nomnom, sexleketøy.
Maren: Vi konkluderte med at lesbeporno 1.ikke var noe særlig til seksualopplysning og 2.at det ikke var rart at folk trodde at to damer ikke kunne pule etter å ha sett en sånn film eller fem. Filmene viste et langtråkig, klønete forspill mellom to eller flere damer som først fikk dreis på tingene når det kom inn en kuk av plast.
Ida:
Etter å ha møtt påstanden om at to damer ikke kan pule, fant vi ut at vi måtte definere sex og puling for å kunne skrive «Jenter som kommer».
Maren:
Først og fremst: Vi godtar ikke at forplantning er det samme som sex. Greit, penis i vagina er sånn man lager barn. Hvis forplantning skal være sexdefinisjonen vår, ekskluderer vi alle som har analsex,
oralsex og sex med en person av samme kjønn. Folk lever i livslange, skeive forhold uten å forplante seg. De har sex.
Ida:
Vi gikk gjennom aktivitetene vi skrev om. Fingre, tunge, leketøy, klitorisstiumlering, etc. Og besteme oss for at «Ja. Dette er sex». Vi skriver en penisfri pulebok. La oss definere puling som «det som kjennes digg ut og kan føre til orgasme». Ferdig arbeid. På denne måten blir onani også sex, og det synes vi passer bra.
Maren:
Opprinnelig var planen å skrive en bok for damer som har sex med damer. Men underveis kom vi frem til at aktivitetene, tipsene og teknikkene vi tok for oss like gjerne kan gjøres av en mannehånd eller av din egen hånd. Vi har skrevet en bok om hvordan få en dame til å komme som tar for seg alt utenom kuk i fitte. Ikke noe galt med kuk i fitte, men det har folk skrevet masse om før.
Det gjør boka like bra for deg som nettopp har fått deg dame, for deg som vil få fantastiske orgasmer på egenhånd og for deg som er mann og gjerne vil overraske positivt.
Ida:
Vi tror at å komme seg bort fra klisjeen om at sex bare er kuk i fitte vil gjøre det enklere for alle å gi en dame orgamse.80% av alle jenter trenger direkte klitorisstimuli over lengre tid for å komme. Du får ikke direkte klitorisstimuli av å bli penetrert. Jeg synes det er komisk når kvinneguiden publiserer «De ti beste stillingene for å få orgasme!» som går ut på posisjoner du kan ha samleie i hvor du får mest mulig friksjon på klitten, og dermed er det størst mulig sjanse for at du får orgasme.Hvorfor ikke bare ta på den klitten? Hvorfor gnukke opptil, når man har fingre? Det finnes enklere måter å gjøre dette på!
Den som er mest kjent for å etablere «kuk-i-fitte»-klisjéen er Freud. Han mente at kvinner som ikke fikk orgasme av utelukkende vaginal penetrering var frigide og umodne. Jeg kan se for meg Freuds sexliv: «Nei, Sigmund. Dette fungerer ikke.» «Det er fordi du er frigid, Frida!»
Den freudianske tankegangen om at orgasme oppnådd ved vaginalt samleie er mer verdt og mer «ordentlig» enn orgamse oppnådd på andre måter henger dessverre igjen en del steder og ødelegger sexlivet for en del folk. I boka har vi lagt vekt på at alle orgasmer er like bra orgasmer uansett metode du bruker for å få dem.
I vellykket lesbesex har pulingen en «din-tur»/«min-tur» dynamikk. Først gjør jeg godt på deg, så gjør du godt på meg. Gjenta inn i himmelen. Her tror vi mange heteropar har mye å lære av lesbene. Klisjésamleiet begynner med stå og slutter med sprut. I mellom er det inn ut, inn ut og om hun får orgasme underveis er det fint. Det funker ikke for alle, og i stedet for å ha sex «Slik det burde være» må heteropar lære seg å ha sex «Slik det funker». Vi kan oppsummere med det som får deg til å komme er den «riktige» sexen.
Maren:
La oss snakke litt anatomi. Vi snakket om klitoris på Pecha Kucha i går, og dere slipper ikke unna litt klitt i dag heller.
Ida:
Frem til 1998 trodde man at klitoris var en liten tapp på halvannen centimeter adskilt fra vaginalåpningen og resten av underlivet. I 1998 fullførte Helen O’Connell en undersøkelse som viste at klitoris var nesten 20 ganger større enn forventet og ligger rundt hele underlivet – både vaginalåpning, urinveisrør og langt nedover bekkenet. Det er derfor det er godt å bli penetrert.
Problemet er at de fleste damer er opplært til å tenke på kjønnsorganet sitt som en følsom ert og et hull. Det gir deg en rekke problemer når du skal navigere.
Maren:
Ha det klart en gang for alle: Alle orgasmer er klitorisorgasmer.
Hvorfor? Fordi klitoris er ikke bare den lille knappen. Klitoris er et pyramideformet organ som strekker seg tyve cm inn i kroppen – fyllt av nerver og erigrerbart materiale.
Ida:
Siden dette er såpass ny kunnskap har veldig få fått det med seg, når så få damer har kunnskap om sin egen kropp er det ikke rart at en del sliter med å få orgasme.
Maren:
La oss gå gjennom tallene for norske damer og orgasmer:
Ida:
45% av alle damer får ikke orgasme sammen med partner. Det er halvparten av alle damer der ute.
50% tar på seg selv mindre en én gang i måneden og 25% av alle norske damer tar ikke på seg selv i det hele tatt. Det er de samme damene som ikke får orgasme sammen med partner som sjeldent eller aldri tar på seg selv. Dette er damer som aldri får orgasme. Det er trist.
Maren:
Selvfølgelig kan du ha en god sexopplevelse uten å få orgasme.Sexskribenter er flinke til å snakke om hvor viktig intimiteten er og hvor mye orgasmepress det er, men samtidig: Ville du oppriktig sagt til en mann som ikke fikk orgasme at det var noe han burde leve med? Klisjéen om at sex er bare penetrering med kuk skaper flere problemer enn manglende orgasmer: Mange lesber tror at de ikke kan få kjønnssykdommer. Det grunner i at nesten all forskning på kjønnssykdommer har tatt utgangspunkt i at damer ikke bytter kroppsveske med andre damer, og derfor ikke smitter hverandre.
Ida:
Amerikanske aktivister stillte forskerne bak forskningen noen spørsmål: «Ok. Hva om jeg har HIV, og kjæresten min gir meg oralsex mens hun har et munnsår. Vil det smitte?» «Hva om kjæresten min stikker fingerene sine opp i meg, og så fingrene sine opp i seg – og én av oss har klamydia?»
Svaret fra forskerne lød omtrent: «Gjøss. Gjør dere sånt?» Utgangspunktet for undersøkelsen om kjønnsykdommer ved «sex mellom to damer» var at det ikke var noe sex mellom to damer, bare litt kyssing og fomling og sånn.
Maren:
Etter at forskerne fikk meg seg at damer faktisk har sex med hverandre har man funnet ut at Jada, lesber sprer HIV, Klamydia og alt annet mellom seg.Klisjéen om at sex er penetrering med kuk har gjort at vi har veldig mye dårligere informasjon om og beskyttelse for kjønnssykdommer enn vi burde hatt.
Ida:
Et annet godt eksempel er begrepet «Den store lesbiske sengedøden». Uttrykket dukket opp etter en stor sexundersøkelse i USA hvor man «fant ut» at lesber hverken hadde sex eller lyst på sex. Forklaringen som ble presentert var enkel: «Damer har så lite sexlyst, så når man har to damer i et forhold tar ingen iniativ fordi ingen av dem egentlig vil ha sex.»
Maren:
Det var rett og slett ingen mann som kunne ta initativet.
Ida:
Det tok flere år før det kom frem at problemet ikke lå hos jentene, men i undersøkelsen. Jentene skulle krysse av for aktiviteter de gjorde, men forskerne hadde ikke tatt med ting lesber gjør i senga.
De kunne bare krysse av for kyssing og en del annet «forspill», og resultatet var at det så ut som de hadde et veldig kjedelig sexliv. Nyere undersøkelser som ikke bare spør om heterofile aktiviterer viser at lesber har ganske mye bedre sex enn man trodde.
Maren:
I Jenter som kommer regnes alle orgasmefremmene aktiviteter på lik linje. Det er sex alt sammen.
Målet med boka er rett og slett å få jenter til å komme. Vi vil vise damer flest mulig måter å oppnå orgasme på, og vi vil at alle jenter skal ha det bra med seg selv og kroppen sin.
Ida:
Fordi, folkens, vi kan snakke om likelønn – vi kan snakke om topplederstillinger, men vi snakker alt for lite om skjev orgasmefordeling! Du kan ikke gå i tog og si «Flere orgasmer nå!», du må ta saken i egne hender.
Maren:
Jenter som kommer er en nytelsesbok og en actionbok. Enten du leter etter morsomme tips eller svar på spørsmål du måtte ha, finner du det i boka vår.
Ida:
Boka kan bestilles fra jentersomkommer.no. Kjøp-kjøp, og takk for oss!
Fredag 24. oktober 2008
Jeg kjøpte meg en dress idag. Jeg var groggy av sovepiller, lysegrønn i fjeset og fullstendig nervevrak. Jeg tok på meg joggebukse, labbet ut i regnet og tenkte: «Ok. Jeg må kjøpe meg en dress.»
«Skjebne-shmebne» pleier jeg å si, men det er sjelden at jeg går rett inn i en butikk, får øye på nøyaktig det plagget jeg tenkte meg, plukker ned klær som viser seg å ikke bare være min størrelse – de sitter også perfekt. Kom igjen, alle lubne medsøstre: Når var sist gang dere prøvde bukse og fant en som satt perfekt på første forsøk? Plutselig var jeg mange penger fattigere og en grå, nålestripet dress rikere. Jeg dro hjem, kom meg i dressen og kjente meg plutselig uovervinnelig.
Jeg hørte Ellisiv Lindkvist si det fra scenen mens vi sto backstage på Bok i byen og slurpet det vi fikk tak i av drikkevarer: «Jeg er mann. Jeg er objektiv. Alt jeg sier er sant.» Jaggu, tenkte jeg. Hei, mannsrollen. Er det sånn du kjennes ut? Du lurer i jakkeslaget i denne dressen her. Du lukter makt.
Selv om Bok i Byen kjentes fremmed ut, luktet backstage av gamledager. Selvsagt hadde backstage-sjefen vært regionsansvarlig i Nordland RU, og selvsagt var alle de andre deltagerne de samme folka som kunne holdt innledning på et Rød Ungdom-arrangement på begynnelsen av 2000-tallet. Magnus Marsdal, Håkon Kolmannskog, Bendik Wold, say no more.
Enkelte ting hadde heller ikke endret seg, som ulike grader av… ekstremitet. I RU-sammenheng har alltid Marsdal vært «tredje venstre, de nye antiglobaliseringsbevegelsene, livsnytersosialisme» mens jeg har snakket om «kommunisme, revolusjon, marxisme». På Pecha Kucha hadde Marsdal masse bilder av bøkene sine. Jeg hadde masse bilder av fitte. En ting er sikkert: Grevinnen og jeg hadde publikums oppmerksomhet.
Hva vi sa? Innlegget mitt om klitoris, bare med færre ord og flere bilder. Vi stod ikke nevnt i programmet med navn, bare som «flere overraskelser». Det skal bli mitt nye mellomnavn. Ida «flere overraskelser» Jackson. Pytt, det gikk kjempebra. Jeg hadde jo på meg dress.
Onsdag 22. oktober 2008
Darwin og jeg feirer snart treårsdag sammen. Jeg er 21. Darwin er gammel. Og selv om begreper som «evolusjon» og «naturlig utvalg» er godt innarbeidet hos de fleste, har jeg vært kreasjonist storparten av mitt korte liv. Du tror de bare befinner seg i USA og blant siste dagers hellige, ikke sant? Tro om igjen.
Jeg er oppdratt kreasjonistisk, har ikke lært noe annet enn kreasjonisme i skolen og måtte finne ut av disse darwingreiene på egenhånd i voksen alder – med en god hjelp fra en viss Mr. Jackson og en viss Mr. Dawkins, mind you. Jeg vokste opp i en verden der Genesis var fasiten og Det var en gang et menneske bare var eventyr.
Jeg tenkte at jeg skulle dele et par klassiske, kreasjonistiske «argumenter» med deg, slik at du kan kjenne dem igjen. De aller færreste kreasjonister sier nemlig: «Jorden er skapt på 6000 år og alt det dinosaurpratet er bare jug.» Etter noen år med ganske hard motbakke har storparten av folka som mener at universet er skapt, ikke blitt til av seg selv, utviklet en del subtile, tilsynelatende relevante innvendinger. Heldigvis gir Revolusjonært Roteloft og Skeptikerskolen deg skytsen du trenger for å skyte ned de mest klassiske kreasjonist-innvendingene. Jeg kan dem ut og inn – jeg har jo brukt dem selv.
- «Mennesker er noe mer enn dyr.»
«Jeg har ikke utviklet meg fra noen ape!» Å trekke spørsmålet om evolusjon over fra naturvitenskapen til troens og følelsenes banehalvdel er en av de vanligste, kreasjonistiske diskusjonsteknikkene. Du som et fintfølende, åndelig, opplyst, velduftende, lite hårete menneske kan ikke ha utviklet deg fra en ape.
Mennesket er noe mer spesielt enn dyrene, og i en del religiøse kretser, som hos liberale jøder og katolikker som ellers ikke har noe i mot Darwin, har alle andre vesner på jorda enn mennesket utviklet seg. Gud bare puttet Adam og Eva på kloden fiks ferdig. Rent teologisk skjønner jeg at kristenfolket sliter med den «stamme fra apene»-biten. Om Gud har skapt oss i sitt bilde, er det ikke Julius og resten av sjimpansene du har lyst til å se for deg.
- «Evolusjonsteorien er bare en teori. Forskerne er uenige. Darwinisme er ingen vedtatt sannhet.»
Dette argumentet har to problemer. Det første er at «teori» i dagligtale og «teori» i naturvitenskaplig sammenheng er to forskjellige ting. I dagligtale betyr «Jeg har en teori» mye det samme som «Jeg fant på noe helt av meg selv, og jeg er ikke sikker». I vitenskaplig sammenheng betyr «Jeg har en teori» at det er en velbegrunnet påstand, ingen hypotese eller løs tanke.
Det andre problemet er tankegangen som mange små mindretallsgrupper driver med: «Forskere er uenige om menneskeskapte klimaendringer» er ikke det samme som at «Menneskeskapte klimaendringer er snart motbevist, de har funnet masse ny info.» Har du hundre gode undersøkelser og en ravende gal nuttie med doktorgrat i noe mindre relevant, kan det skrives om til at «forskerne er uenige.» Argumentet over er like konsistent som å si «evolusjon, shcmevolusjon.»
- «Noe så komplisert som øyet eller hjernen vår kunne ikke lage seg selv. Du får ikke en klokke av å kaste masse skruer sammen i en haug. Du får ikke noe så fantastisk som universet uten en intelligens.»
Dette argumentet kjenner jeg godt fra da jeg selv var religiøs. Du står og ser utover et nydelig skogslandskap og tenker: «Det må finnes en Gud.» Problemet er at logikken i argumentet ovenfor ikke står til exphil: «Åh! Så komplisert øyet er! Det er helt usannsynlig at det ble til av seg selv. Det må finnes en klokere, gudommelig skaperkraft som laget meg og øyet mitt!»
Beklager, men hvis vi skal beregne sannsynlighet, er det enda mer usannsynlig at det finnes en skaper som laget alt og har oversikt over alt og ikke gir seg til kjenne. Hvem skapte skaperen? Og som Mr. Jackson pleier å si når han setter maten i halsen: «At jeg puster, spiser og drikker med samme hull er ikke særlig smart design. Det er mye mer sannsynlig at det oppstod tilfeldig.»
- «Evolusjon er uetisk. Alt fokuset på utvalg via konkurranse har utspring i markedsliberalistisk tankegang.»
«Konkurranse er ikke det som skal til for å skape et godt samfunn», lyder Steinersbevegelsens kritikk av evolusjonsteorien. (Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om Steiner-kreasjonisme) Så følger Darwin sammen med en kritikk av et kaldt, fremmedgjort samfunn. Jeg skjønner at det er morsommere å være høyrefolk når man blir møtt med denne formen for darwinisme-kritikk, men jeg kan ikke foreskrive stort annet enn lesning av The Selfish Gene, hvor Dawkins forklarer hvorfor altruisme og det å ta vare på hverandre tjener genenes egeninteresse. Tankegangen om en Hobbs-aktig «alles krig mot alle» som forklaringen på hvordan livet har oppstått på jorda stemmer ikke. Det er bare de som har vært flinkest til å formere seg av ymse grunner som har overlevd.
- «Evolusjon er fysisk umulig. Kan du se for deg et dyr med et halvt øye? En halv vinge? Det hadde ikke overlevd.»
Dette er det rareste motargumentet. Selvsagt ville et halvt øye som kunne skille mellom lys og mørk være mer effektivt enn ikke noe øye. Logisk nok overlevde det litt mindre blinde dyret og fikk formert seg. Og en halv vinge? Se på den pingvinen, da! Se på flyveekornet! Det kan nesten fly, og det er mer effektivt enn å ikke kunne fly.
- «Ja, jeg vet det er politisk ukorrekt, men jeg er kritisk til evolusjonsteorien. Det er jo nesten fullstendig tabu i disse dager.»
Du vet at folk sliter med å forsvare et standpunkt når de må spille «politisk ukorrekt»-kortet. Gratulerer. Du har akkurat plassert deg i bås med rasister, sexister, homofobe mørkemenn, folk som er for å slå barn og andre gromgutter. Å fortelle hvor urettferdig andre behandler ståstedet ditt istedenfor å forsvare poengene dine er den tapendes side strategi.
Argumenter eller ei- evolusjon er et ubehagelig tema for mange. Ved å fjerne Guds inngripen i verdens utforming, fjerner man veldig mye av religionens funksjon. Hvis hele den magiske floraen og faunaen på jorda ble til ved en tilfeldighet, ikke ved noens bevisste avgjørelse, blir den brått ubehagelig sårbar. Nei, du er ikke bedre enn de andre dyrene.
Nei, det er ikke noen iboende mening i tilværelsen. Eksistensialistisk er evolusjonsteorien hard å svelge. Og likevel – darwinismen er omtrent like godt teoretisk fundert som tyngdekraften. Tatt i betrakning av hvor mange kreasjonister det er der ute, er det rart å tenke på at å tro at jorda er skapt på seks tusen år er i klasse med å tro at jorda er flat.
Tirsdag 21. oktober 2008
Jeg har vært gal noen dager. Jeg ikke hatt noen døgnrytme, ingen struktur, jeg har ikke svart på telefoner og har ikke lyst til noe mer meningsfullt enn å farvesortere kulepennene mine. Nå er jeg heldigvis sammenhengende igjen, og gjør meg klar til Bok i byen hvor Grevinnen og jeg skal snakke under Pecha Kucha og Sex i byen. Jeg synes du skal komme og se meg griseprate på en scene. Kommer du på torsdag, får du se Lindkvist prate, også.
Andre meningsløse meddelelser? I går spiste hunden til Mr. Jackson en hel eske likørsjokolade bak ryggen min. Historien om Emil, Griseknoen og de gjærede kirsebærene fikk plutselig en ny mening for meg. La meg bare opplyse dere lesere om at ingenting er som bakfull bikkje.
Siden jeg ikke har noe fornuftig å medele verden, tenkte jeg at jeg skulle blogge litt meningsløs meta:
Du visste kanskje ikke at…
- Jeg bor i Oslo, nærmere bestemt på Adamstuen? At Hjorthen bor i Florø? Fortvil ikkje, den nye bloggtjeneste, Bloggurat har et bloggkart. Jeg har lagt inn bloggen min. Legg inn bloggen din.
- Virrvarr.net har fått sin egen fanklubb på Facebook? Jannekake laget den til meg, nesten uten at jeg maste ^_^ Jeg blir hinsides happy om du melder deg inn. Sånn seriøst. *store øyne*
- At jeg har blitt intervjuet i Det Nye og at de spurte meg hva som er min rareste sexfantasiog at jeg ba dem gå og dø? Helt alvorlig, jeg har lest intervjuet og jeg tror det blir veldig bra. Stjel neste nummer og få med deg bilde av meg sammen med Grevinnen og en veldig heit…gassmaske. De ba oss kle oss ut til intervjuet, så jeg tok med den rosa parykken sin og Grevinnen med gassmasken sin. Ikke akkurat sykepleierkostyme, men visuelt som rakkern.
- At hvis du kommer til å forhåndsbestille Jenter som kommer herfra, får du et signert eksemplar?
Mandag 20. oktober 2008
Jeg begynte å blogge fordi alle jeg kjente hadde en blogg. Fra 2006 til idag har listen over «Røde bloggervenner» blitt kortere og kortere, og når jeg blar gjennom listen og spør meg selv: «Hvem har egentlig oppdatert de siste…tyve dagene? Den siste måneden? Siden august? Siden 2007?» blir det en svært kort liste igjen. Nå er ikke listen helt rettferdig, siden jeg har plassert Tiram på feminist-lista, og hun definitivt er rødblogger, også, men tallene er talende: Hvor er alle rødbloggerne mine hen?
Jeg spør meg selv: Er problemet at jeg er utdatert, eller at det faktisk er færre rødbloggere der ute enn da jeg begynte? Har alle mine gamle kamerater med skrivekløe lagt inn årene, og blitt erstattet av nye, flinke folk jeg bare ikke…vet om?
Folkens- jeg ønsker meg ikke så mye. Jeg ber bare om blogger med tidvis politisk innhold skrevet av en person som definerer seg selv som revolusjonær i en eller annen form – kommunist, sosialist, ræddis, radikaler, marxist, marxist-leninist, ml’er – velg merkelappen du er komfortabel med.
(Hey, du må gjerne være trotte for min del; men er du SV’er eller lengre til høyre kommer jeg til å putte deg på «Smarte synsebloggere», ikke rødbloggere.) Og jo – én ting til: Du må oppdatere den bloggen din. Du trenger ikke være like manisk som meg og skrive hver dag/natt, men du bør publisere et eller annet annehver uke. En gang i måneden om du skriver skikkelig bra. Jevnlige oppdateringer – all I ask.
Røde, døde blogger jeg pleide å lese:
Hvis du ikke er på listen, så er det fordi bloggen din er så død at jeg ikke kunne lenke til den, eller at du skriver om så upolitiske ting at du ikke kvalifiserer til «rødblogger», men «venn av Virrvarr som har vært medlem av rørsla»-blogger. Og ja- jeg har ikke regnet med dem som har lagt ned bloggen sin med vilje. Dette er en liste over folk som fadet stille ut. Likevel- noen gjenoppstår hver fjerde måned eller noe i den stilen:
Lazarusbloggere:
- Gud bedre
- Hat og kjærlighet
- Alternativet, selv om han har gjort comeback med å skrive om hvor gøy det er med dyrevold, så jeg vet ikke om det telst. Ja, Stian. Å le av maltrakterte kaniner gjør deg til et dårlig menneske. Fakta.
- Propagandakanalen (woops, her lovte jeg å hjelpe til selv en gang i tiden. Så mye å skrive, så lite tid.)
- Raddisfjortis
Klorer seg fast:
Problemet med den siste listen er at storparten av bloggerne skriver nesten utelukkende personlig, og jeg oppererer med en vid definisjon av rødblogger når jeg tar dem med. Dette blogginnlegget er en utfording til dere som aldri oppdaterer mer: Begynn å skrive igjen. Jeg savner dere. Jeg liker å lese det dere skriver og det er kjipt å slette folk fra lenkelista fordi dere ikke har oppdatert siden 2007.
Dere som vet at dere ikke kommer til å skrive mer: Si fra til meg, så sjekker jeg ikke bloggen deres nevrotisk hver måned for å vite om jeg skal legge dere til lista over aktive rødbloggere igjen. Til dere blogglesere der ute: Linker til gode rødbloggere, vær så snill?
Er det bare det at jeg kjenner én rødbloggerøy, eller er denne raddistørken en generell tendens på Interettets åpne hav? Dere skjønner- hvis denne tendensen fortsetter kommer de få rødbloggerne som oppdaterer til å havne i andre kategorier og hele rødbloggerlista blir slettet. Trist, men nødvendig når nesten alle forsvinner. Jeg startet denne bloggen på grunn av dere, folkens. Ikke skuff meg.
Søndag 19. oktober 2008
Mye av oppveksten min gikk med på å skrive fanfiction. Det første seriøste forsøket mitt er fra jeg var seks år gammel og akkurat hadde fullført Rudyard Kiplings Jungelboken. Jeg likte ikke slutten av den siste novellen, jeg syntes den hang i løse luften og tenkte noe i rettning av «Kipling, Kipling. Hvordan kunne du finne på å utgi en bok som ikke er ferdig?» Så hentet jeg en stilbok og en kulepenn og satte meg ned for å fullføre klassikeren. Senere var dette et rituale jeg gjentok ved nesten alle bøker og tegneserier jeg fikk dilla på.
Først var det Fantomet. Jeg var åtte år og hadde bestemt meg: Når jeg ble voksen, skulle jeg skrive Fantomet-historier. Alle fortellingene i Fantomet-bladene var så like, og det var så mange ting jeg skulle ønske skjedde, at jeg forstod at den eneste måten å løse problemet på, var å skrive dem selv. Hva ville skjedd om General Worubu virkerlig møtte Den Hemmelige Kommandanten? Hva om Fantomet ble sykmeldt og Sala måtte ta på drakten og steppe inn?
Det var så mange historier de ikke hadde fortalt med hovedpersonene jeg likte, og hersens Lee Falk og kollegaene hans insisterte på at hver eneste Fantomet-historie handlet om at et forskerteam dro til Bengals jungel for å finne en skatt, og at alle i teamet utenom den søte jenta viste seg å være banditter. Hva gjorde Fantomet under andre verdenskrig? Burde han ikke banket Hitler? Slike historier skrev jeg. Jeg tegnet kart over hodeskallegrotten og plasserte essensielle rom som hybelkjøkken og toalett – fordi menn i trikot umulig kan dra ned kondomdrakten for å drite i jungelkrattet, og moret meg med å skrive historier som «Problemet som oppstod da det 20. Fantomet fant ut at han foretrakk menn.»
Utover barneskolen fikk fortellingene mine et publikum, og jeg utviklet et komplisert nettverk av crossover-historier med et Star Wars-Star Trek-Harry Potter-Dickie Dick Dickens-James Bond-Robin Hood-Ronja Røverdatter-Clueless-Step by Step-persongalleri. Jo flere ting vi leste, jo flere typer figurer hentet jeg ut og la til i den gigantiske historien, som strakk seg over kladdebok etter kladdebok. Å kunne blande alle figurene vi hadde lyst til å lese om gav uante muligheter. Hva med historier med utgangspunkt i at alle slemminger i alle bøker og tegneserier vi hadde lest slo seg sammen og laget en virkerlig skurkeklubb? Lex Luthor, Voldemort og Tengil måtte ha masse å snakke om.
Problemet oppstod i løpet av ungdomskolen. Det gikk opp for meg at om jeg skulle late som om jeg var en veslevoksen poet og forfatterspire, kunne ikke 90% av alt jeg hadde begått av skjønnlitteratur være av typen «Den gangen Darth Vader adopterte en kattunge i skjul for Emperor Palpatine». Jeg hadde ikke funnet på figurene selv, jeg skrev juksefortellinger. Det var først senere at jeg skjønte at å skrive fan fiction er som å kopiere bildene til en kunster du liker veldig godt.
Arbeidet ditt bedømmes ikke etter om du fant på et nytt og orginalt design selv, men på hvor flink du er til å kopiere. Philip Pullman sier at du blir forfatter når du irriterer deg over at en historie ikke finnes og setter deg ned for å løse problemet med penn og papir. Fan fiction oppstår når du likte boken du leste så godt at du ikke kan la være å dikte videre på den. Det er en grunn til at jeg fremdeles har Harry Potter-fan fiction på pc’en min: Det var litt for langt mellom hver bok, og å skrive fortsettelser var én måte å slå ihjel ventetiden på.
Jeg sluttet å skamme meg over å ha skrevet masse fan fiction av to grunner: Det ene var Internett, som bugner over av fantastisk fan fiction og fan art om de mest absurde temaer, det andre var oppdagelsen av at det fantes store kvalitetsforskjeller innen fan fiction også. Det var ikke slik at det fantes mange som hadde skrevet historier om Harry Potter der ute; det fantes mange som hadde skrevet virkerlig elendige historier om Harry Potter der ute. Jeg laget denne listen i dagboken min etter å ha gått på fan fiction-oppdagelsestur i 2006 en gang:
Du vet du leser forferdelig fan fiction når…
- Hovedpersonen i fortellingen er Harry Potters ukjente søster, Dumbledoores adoptivdatter, drage-animagus, parselmouth, Sirius Black’s hemmelige elsker, besteveninnen til Draco Malfoy og den eneste virkerlige utfordreren til han du ikke skal si navnet på.
- Novellen begynner som en Star Trek: Nex Generation-fortelling, men Q dukker opp etter en halvside og flytter hele Enterprise til «A long time ago, in a galaxy far, far away…» og det neste som skjer er den store Ewok-invasjonen.
- Du møter plot av typen: «Den gangen alle figurene i Naruto måtte gå til psykologen», «Darth Vader- back in High School» og «Seksualundervisning på Hogwarts.»
- Det er helt logisk at Hagrid og Hermione har en dirty BDSM-aktig relasjon som involverer å gjøre skogvokteren…stueren.
- Du får vite «hemmeligeheter» om den seksuelle adferden til raser som vampyrer, alver, engler og svært kjekke romvesner som alltid går på at de er superelskere med konstant ståkuk og et libido som strekker seg langt ut i evigheten. Ja, den hete vampyrmannen simpelthen må pule og dere er alene i et parallellunivers hvor tiden står stille. Oh-oh.
Noe av det mest underholdende med å lese store mengder fan fiction på Internett, er at deler av det er svært overlappende med folks seksuelle fantasier. Et fenomen som går igjen hele veien er at to mannlige karakterer som er rivaler, uvenner og bitre fiender i boken, spillet eller filmen fan fiction-forfatteren tar utgangspunkt i bare gjør dette for å dekke over en lidenskapelig forelskelse og at alt de egentlig vil er å overmanne hverandre på et offentlig toalett nær deg. Det overrasker deg antageligvis ikke at Harry og Draco har et godt øye til hverandre, eller at Han Solo og Luke Skywalker ender opp med å gjøre unevnelige ting i lasterommet på Millenium Falcon…
Jeg tror at å få skrevet masse klønete, overseksualisert, fantastisk fan fiction basert på bøkene sine er et av de største komplimentene en forfatter kan få: Noen elsket boken din så mye at de måtte skrive mer av den. Eller- i en del tilfeller: Noen fant persongalleriet ditt så tiltrekkende at de måtte basere sexfantasiene sine på det… Det er en tidvis absurd, men svært levende kjærlighetserklæring til litteraturen, en undergrunn der etablerte figurer lever sitt eget liv.
Mr.Dressmann
Maria
supermat
Per 
izzyguomarit 
Regine 
Heidi
Espen Langedal - Sleivspark
Rolf Marvin Bøe Lindgren
Soarè
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
