Det er spesielt to tanker som dukker opp i hodet mitt nár jeg leser dette innlegget.

Det ene er selvsagt kjönnsgeneraliseringa. Noe vi menn alltid gjör nár vi for engangs skyld föler oss ekskludert fra noe pga utovertissen vár.

Men á tegne opp nye kjönnsrollemönster for hvordan man skal reagere pá á ikke oppfylle etablerte kjönnsrollemönster blir fryktelig bakvendt i mitt hodet.

For jeg ogsá kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din og hvor ubehagelig og altoverskuende fölelsen av skam er.

Det andre er at jeg opplever at det er forksjell pá skam og dárlig samvittighet. Ikke at jeg har noe kunnskap om hva som faktisk er differansen sá oppleves skam som en mye mer eksistensiell fölelse. Man kan ha dárlig samvittighet for á utsatt oppvasken en kveld, men skam er det först snakk om nár det handler om noe vi oppfatter som en “brist” i ens egen karakter.
Det er to forskjellige fölelser hvor jeg er enig med filosofen i at den förste har en större samfundsnytte.

Uansett, tanker surrer pga ditt innlegg.

Örn’s last blog post..siste skuffa

Det er mye skam som går på ukvinnelighet, og denne skammen kan komme av ting som ikke er ens egen feil i det hele tatt. F.eks. er det svært vanlig at kvinner som mister barn i svangerskapet (dødfødsel o.l.) skammer seg veldig. De føler seg ukvinnelige fordi de ikke greide bære fram et levende barn, fordi de ikke merket at noe var galt og fordi de ikke klarte beskytte barnet sitt.

Jeg har skikkelig problemer med å spise godterier/usunn mat foran fremmede, og føler også på det at andre vil tenke at jeg er usunn og feit og bare kan skylde meg selv.

Lothiane’s last blog post..Jomfrutur

Det er interessant utifra inleggene over å se at kjønnsbildene er så fastlåst fra kvinneperspektivet også.

Du er kvinne han er mann. Jeg tror det er svaret på hvorfor han ikke skjønte at du kunne skamme deg over mange rare ting.

Vi kvinner har en tendens til å skamme oss over usannsynlige rare ting, samtidig som vi stadig har dårlig samvittighet for de merkeligste saker.

Vi er noen rare dyr vi damer …men jeg vil heller ikke være mann, selv om livet deres innimellom fortoner seg mye enklere enn mitt, som kvinne.

grøftekanten’s last blog post..Statistikk jeg IKKE liker

Og hvor har du den konklusjonen fra? Finnes det tall for at menn skammer seg gjennomsnittlig mindre en kvinner pr. dag/uke, eller er det mulig at vi har forskjellige skam-mestrings mekanismer lært inn i kjønna koder? Jeg gnafser potetgull rett fra posen. Men jeg kan skamme meg noe sinnsykt (irrasjonelt) for å ha f.eks. kommet med en nødløgn.

Men dere vet alle sammen at det er FRYKTELIG GALT å spise potetgull … ikke sant? Det vet jo alle i vår moderne tid! Så det er helt RIKTIG å skamme seg over å kjøpe, spise og like det, ikke sant?

Tomas’s last blog post..Det kiler når vi er glad i hverandre

Sigrun’s last blog post..Antiepileptika og psykiske lidelser

PS: Jeg hørte en greie på radion for litt siden, hvor hovedpoenget gikk ut på at om man spiste mat med dårlig samvittighet, så la man på seg, mens spiste man mat med god samvittighet (selv pottis og sjokkis), så la man ikke på seg. Det var en medisinsk forklaring assa, ikke trykkekunst eller no Det velger jeg å tro på.

Astrid’s last blog post..Deilige kosestunder