Comments on: Om å få en psykiatrisk diagnose

By: Til ære for… | Carolines Verden

Til ære for… | Carolines Verden — Thu, 19 May 2011 22:20:33 +0000

[...] Om å få en psykiatrisk diagnose. Dette innlegget er kanskje noe av det mest velskrevende og beste jeg har lest. Det er virkelig sterkt av Ida at hun sto frem med sykdommen sin. Det er det virkelig. Les, nyt og reflekter. [...]

By: Samtale… | Bluefairys blogg

Samtale… | Bluefairys blogg — Mon, 09 May 2011 21:30:45 +0000

[...] http://www.virrvarr.net/blog/2008/06/10/om-a-fa-en-psykiatrisk-diagnose/ [...]

By: Souvenir from Vienna

Souvenir from Vienna — Fri, 28 Jan 2011 23:26:40 +0000

Make sure to check out typical Vienna Souvenirs I always follow all your news but this one I have missed. It is really a new fact for me about Trojans and I will definitely try to find more publications about her. Well, I have to admit that she is really a beautiful woman and personally I think that she is very similar like Alexis Texas! Look at her. Anyway thanks a lot for sharing these wonderful news!

By: Anders Svenneby

Anders Svenneby — Sun, 07 Nov 2010 18:26:05 +0000

Hvis man begynner å lure på hvem som egentlig er de syke, da er man virkelig ute og kjøre, IMHO. Det har skjedd meg av og til når maniene har tippet over i psykose, og når jeg blir overbevist om at det er resten av verden som det feiler noe, da vet jeg i etterhånd at jeg har vært rav, rablende gal.

By: Daniel Jackson

Daniel Jackson — Sun, 07 Nov 2010 18:08:37 +0000

Jeg er enig i en del av det du skriver, men jeg kjøper ikke at deprimerte har et “riktig” bilde av virkeligheten mens alle de der ute som er friske og raske lever en løgn.

(Depresjonen min har fortalt meg det samme, men jeg kjøper det ikke fra meg selv heller).

Slik jeg forstår det så vet vi aldri helt hvordan verden er, men normalen vår er å tippe at det går bra. Da tar vi ofte feil, men det blir gjerne en selvoppfyllende profesi når vi går løs på problemene og får til det vi vil og beveger oss videre. Det er en hensiktsmessig “illusjon” som ofte stemmer og nesten alltid hjelper.

Depresjon, på den andre siden, kan forenkles til å si at vi tipper at alt går dårlig. Da tar vi _også_ ofte feil – og i tillegg blir det en selvoppfyllende profesi når man ikke går løs på problemene, får til det man vil eller beveger seg videre. Det er en uhensiktsmessig “illusjon”. Den stemmer kanskje, siden ting gjerne er ganske jævlige når man blir deprimert og jo ikke blir noe bedre av at man er det – men det er fortsatt en illusjon som ofte ikke stemmer og sjeldent hjelper.

By: Feline Casanova

Feline Casanova — Sun, 07 Nov 2010 16:11:10 +0000

Samfunnet vi lever i er sprøtt og uvirkelig. Noen ganger lurer jeg litt på hvem som egentlig er de syke. “Normale” mennesker har oftest et uekte selvbilde(i ulik grad) som gjør de i stand til å prestere jevnt år etter år: en falsk avbildning av det egentlige selvet. Forsvinner denne “illusjonen” blir man konfrontert med den harde og brutale virkeligheten(slik man faktisk er), og man blir stemplet som deprimert/syk. Vokser det samme selvbilde ut av alle målestokker, omtales man gjerne som akutt manisk. Siden må man bli “reparert”/medisinert for å igjen kunne fungere i samfunnets evige livsløgn. Marginalisert av omtrent alle, ingen forstår hva du har vært igjennom. Hvor tøft man har hatt det. Det er et tabu, som om ingenting har hendt. Livet som psykisk syk i Norge er mye vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Så tusen takk for at du prøver å gi et innblikk i hvordan det er å være psykisk syk i Norge Stå på videre!

By: hjemmeistua

hjemmeistua — Mon, 12 Jul 2010 15:10:17 +0000

Jeg digger deg. Du skriver så levende, og jeg lo godt da jeg leste dette.

By: Turun

Turun — Tue, 25 May 2010 14:41:12 +0000

Hei. Syns jeg måtte kommentere kommentaren din..
Det virker litt urettferdig at du mener folk burde “prøve å løse problemene selv” isteden for å ta medisiner? Jeg har vært bipolar så lenge jeg kan huske, men fikk ikke diagnosen før for et drøyt halvår siden. Og tro du meg – jeg har da prøvd å løse ting selv! Til ingen nytte. Det er veldig vanskelig å løse noe som helst selv, når man enten er fullstendig absurd på topp, eller så langt nede at tre dager i lenestolen iført morgenkåpe er alt man klarer… Pluss at det er umulig for mann og barn (og en selv) å vite hvorfor, eller når det blir sånn. Da må jeg si at jeg er lykkelig over tablettene mine, som nå fjerner mesteparten av den irrasjonelle angsten, bekymringene og elendige selvtilliten som kom når det minst passet! Medisinering kan hjelpe til med å stabilisere, slik at man i det hele tatt KLARER å tenke på å løse problemer. Ikke at jeg er tilhenger av å proppe folk med piller for hvasomhelst, men det er ikke riktig å si at det er en lettvint løsning heller Alt til sin tid! : )

By: Bipolar i 11 år hoho

Bipolar i 11 år hoho — Wed, 03 Mar 2010 16:19:50 +0000

Det er ikke så gæli å være bipolar med mindre man er deprimert hæwut.
Og jeg vil ha beeper-bling-bling!
Spørsmålene i SCID-II og de andre er hysterisk morsomme egentlig, når man sitter der og fyller de ut.
“Liker du å lese blader om mekanikk?”
Jeg lurer på hvilken diagnose det spørsmålet et koplet til.

Den ene psykologen min prakket på meg en Rorshack også, sånn bare for moro skyld. Flittig bruk av skattepengene våre altså.

Jeg skulle også skrive bok, men så begynte jeg å lage et fuglehus i stedet. Jeg kom ikke lengre enn å spikre sammen to flater før jeg fant ut at jeg skulle bake brownies, farge håret og se på Dexter.
Det er ihvertfall ryddig her.

Drugs are bad, mkay, unless you’re bipolar.

Et lite hypomanisk WEEE fra meg.

-Thea

By: Noen blogganbefalinger « Beates rasteplass

Noen blogganbefalinger « Beates rasteplass — Thu, 21 Jan 2010 15:16:02 +0000

[...] Smakebit: Om å få en psykiatrisk diagnose [...]