Den maoistiske dialektikken er en ganske grov forenkling av den hegelianske tradisjonen, blandet med litt kon-fu-tse (ikke det at det er noe galt med ham, forsåvidt).

Jeg er altså litt tvilende til om jeg vil anbefale noen å lese Maos filosofiske folkeopplysning. Men som en historisk kilde til revolusjonær krigføring i Kina, absolutt, Mao er ikke til å komme utenom.

tb: Det blir en skikkelig kosepost! <3

Vegard: Ja, der skylder du meg en unnskyldning for å grise tøv i kommentarfeltet mitt TF er bare trist.

Hilsen Tjen Folket!

(Omforladels)

For eksempel er “om motsigelsen” sikkert greit nok som folkeopplysning, men det er faktsik ikke verken nyskapende, radikalt eller spennende aa si ting som “alt deler seg i to”…

Blandt mine “venner” på 70tallet var det bare 4%som sa at når de (røde) fikk makta måtte nok jeg likvideres.

Frikke:
Åh, fantastisk! Det høres ut som ungdomskolen for min del, også. Jeg fikk Det Kommunistiske Manifest i trøstepresang fra norsklæreren min etter at hun somlet bort en av skolestilene mine. Åh, det var tider. *nostalgisk*

Lothiane: Takk (c; Som ML-barn er vel dette ekstra aktuelt stoff for deg? Og nei, det var ikke kjekt å være innbygger i Kina under Mao, tror jeg. Ikke at det kan ha vært kjekt å være innbygger i Kina _før_ Mao, heller. Ved nærmere ettertanke er jeg glad jeg ikke er kineser. (Gud, for et slående ressonement. Virrvarr overgår seg selv)

Eugenie: Anbefaler å starte med litt historie, dog. Fint du fikk noe ut av innlegget (c;

Vegard: Ah, ja. Den kjenner jeg. Vel, sett i sammenheng med klassiske, kinesiske myter med pedagogisk innhold, bedriver Mao ganske dyktig folkeopplysning i den talen der. Man kan selvfølgelig diskutere om feudalismen og imperialismen var Kinas største problem, men å bruke mytespråk alle i forsamlingen kjenner, gjorde nok det relativt kompliserte stoffet langt mer tilgjengelig. Ikke at det en historie som sier et moderne, venstlig publikum noe særlig (c: Skjønner godt du gav deg.

Drusilla: Ah, Learning to Drive. Den har ligget og ropt på meg på Amazone en stund. *kjøpe*

Utdrag: “Det finnes en gammel kinesisk fabel om «Den dumme gamle mannen som flyttet fjellene». Der fortelles det at i gammel tid bodde det i Nord Kina en gammel mann som ble kalt «Den dumme gamle mannen fra Nord-fjellet». Veien som førte fra huset hans mot sør var sperret av to svære fjell, Taihang og Wangwu. Han fikk med seg sønnene sine, og med hakker i hendene gikk de med stor besluttsomhet i gang med å grave bort de to fjellene. En annen gråskjegging som ble kalt «Den kloke gamle mannen», fikk se dem og hånte dem. «Det er bare tullstreker det dere driver med,» mente han. «Det er helt umulig for dere som er så få, å få vekk to slike kjempefjell.» Men da svarte den dumme gamle mannen: «Hvis jeg dør, så lever mine barn etter meg, og hvis de dør, så lever mine barnebarn, og detter deres barn og barnebarn og så videre i det uendelige. Disse fjellene er nok høye, men de kan ikke bli høyere, og det vi hakker løs, gjør dem lavere. Så hvorfor skulle vi ikke greie å få dem vekk?» Etter at den dumme gamle mannen hadde gjendrevet de feilaktige argumentene til den kloke gamle mannen, ga han seg til å hakke løs på fjellet igjen, dag etter dag med urokkelig vilje. Dette rørte Guds hjerte så han sendte to engler ned på jorda, og de bar vekk de to fjellene.”

Videre jatter Mao om at det er to fjell som tynger det kinesiske folket, imperialismen og føydalismen.