Krigsromantikk

I år er det fem år siden innvasjonen av Irak begynte. Jeg får to veldig forskjellige følelser når jeg leser det. «OMG, så lenge! Den krigen tar aldri slutt! Gale, amerikanske imperialismen :S» og «Oi, invasjonen av Irak. Så utrolig romantisk.»

Jeg ble nemlig sammen med en langhåret, rufsete gutt det året, og vi ble virkerlig godt kjent i demonstrasjonene mot krigen. Min vordende ektemann var leder i fellesfronten Ungdom mot krig og aktivist i den lokale RU-avdelingen. Selv var jeg leder for Fredrikstad Natur og Ungdom, og når to organisasjonsmennesker møtes i demo etter demo- vel- da kan det oppstå søt musikk ^-^

Og for noen demonstrasjoner det var. Det hadde ikke vært flere folk i gatene i Fredrikstad siden FMV ble nedlagt, folk gikk mann av huse og på talerstolen stod Gutten I Mitt Liv og holdt appell. Han hadde en utslitt tweedjakke som var dekket i buttons og bukser som var så hullete at de hang fra noen få fester i livet. Gamle damer stoppet ham på gaten for å gi ham penger til mat når han ikke hadde palestinaskjerf på. Uten raddis-symbolene så han ut som en uteligger.

Det tok ikke lang tid før jeg gikk fra å være demodeltager til å bli aktiv i antikrigsarbeidet. Vi lagde elevstreik, debatt mellom kommunepolitikere om krigen (Frp og Høyre sa de sykeste ting!), plakatklistringer og løpeseddelutdelinger. Underveis gikk han og jeg lange turer i byen, bærende på bannerstoff, håndplakater, røde flagg og megaofoner. Det var møte etter møte, diskusjon på diskusjon. Ingenting er så romantisk som å holde noen i hånden under ett fakkeltog for en bedre verden. To hender i samme lomme i februar-kulden mens man roper «One-two-three-four! We-dont-won’t-this-fuckin-war! Five-six-seven-eight! Stop-the-killing-stop-the-hate!» er en fin start på noe som nærmere 1. mai-forbredelsene skulle bli seriøs klining.

«Tenk at det er fem år siden jeg ble kjent med mannen min», tenker jeg og ignorerer at en femårig krig og okkupasjon er fem år menneskelig tragedie. Bildene viser hvordan vi så ut etter en demonstrasjon litt senere det året, i august for fem år siden. Vi skulle bære flaggene tilbake til bilen og måtte…stoppe opp litt, og ble snikfotografert. Disse bildene ble forøvrig bryllupsinvitasjoner senere. Tenk så forutseende vi var (c;

kyssebilde

mer kyssing

21 Responses to “Krigsromantikk”

  1. on 04 Feb 2008 at 22:45 Sigurd

    *nwaaaa* (den lyden man lager når man ser noe søtt)

  2. on 04 Feb 2008 at 22:50 emelie

    Jeg slenger meg på og sier *nwaaaa*, jeg også ;)

  3. on 04 Feb 2008 at 23:08 Avil

    *fnis*

    Eg har det slik med frasen “krigen mot terror”. Både “ARGHHH!” og “åh, så fint det var å gå i fakkeltog kvar einaste veke med baby i bæreslynge og synge Til ungdommen”.

  4. on 05 Feb 2008 at 00:16 martheglad

    Søtnoser. Det er faktisk så lenge alt… jaja

    Er ikke dette bildet fra den første fredrikstadirakdemoen da tro?, men jeg ser ikke deg, selv om mannen din er bannerbærer

  5. on 05 Feb 2008 at 07:35 Flopsy

    Så kom det noe positivt ut av invasjonen også. Bare ikke si det til Bush, han bruker det nok for alt det er verdt ;-)

  6. on 05 Feb 2008 at 09:42 AlterEgo

    Hehe…bare pass deg, sier jeg. Jeg kjenner ei som naa blir 17 aar snart. Hun ble unnfanget under den forrige Golf-krigen. Faren mener hun er Saddams skyld, for det var staaende beredskap i gylfen!

    …men en fantastisk historie og vakre bilder:)

  7. on 05 Feb 2008 at 11:09 groftekanten

    Koselig innlegg om krig og sånt Virrvarr :-)

  8. on 05 Feb 2008 at 11:47 Eugenie

    Synes bildene var så fine. De stråler jo av kjærlighet! Perfekte bilder til bryllupsinvitasjoner!

  9. on 05 Feb 2008 at 11:54 Lene

    Tenk at tida går så fort. Nå kler han seg jo “pent og ordentlig” hver dag den lille gutten min….. ;) Og dere er vel like forelska nå som da.

    Jeg har forresten lignende minner (romantikk/krig) fra vietnamkrigen og fra Nordirland….

    Klem til dere begge.

  10. on 05 Feb 2008 at 13:00 Engeline

    (…) Ingenting er så romantisk som å holde noen i hånden under ett fakkeltog for en bedre verden. To hender i samme lomme i februar-kulden mens man roper «One-two-three-four! We-dont-won’t-this-fuckin-war! Five-six-seven-eight! Stop-the-killing-stop-the-hate!» er en fin start på noe som nærmere 1. mai-forbredelsene skulle bli seriøs klining(…)

    HVor sant, hvor sant. Jeg blir rent rar av å lese, for det var flere enn ekteparet S.J. som vandret omkring hånd i hånd og demonstrerte mot Irakkrigen, jeg tror vi var mange, og du skal se vår generasjon ender opp med å lage filmer om det i ettertid.

  11. on 05 Feb 2008 at 13:37 radiohode

    Æh! Klissete!

    ;-)

  12. on 05 Feb 2008 at 13:50 Binka

    Jeg ante ikke at kommunistkjærlighet kunne være så søtt! Hilsen blå-Binka ;)

  13. on 05 Feb 2008 at 14:24 virrvarr

    Sigurd og Emelie: Yay. Sånn går det når commiene skal feel-good-blogge (c;

    Avil: Ja, det er fint med fakkeltog og syning. Det er godt å være mange mennesker sammen og være enige om samme sak. Trist at det som regel er triste ting som krig og rasisme man samles om.

    Martheglad: Haha, jeg går lenger bak. For et flott bilde- nå kom jeg i mimremodus. Og se på Karl :D
    Flopsy: Hihi, smart å holde lav profil om positive aspekter ved Irak-krigen i disse valgkamptider (c;

    AlterEgo: Tusen takk ^-^ Barn som er Saddams feil, ja. Det er jo også en opphavshistorie (c;

    Grøftekanten: Aww, takk skal du ha!

    Eugenie:Hih, ja. De gjorde seg til det formålet (c;

    Lene: Om ikke enda mer forelsket! Og ja, nå er han sånn anstendig mann med skjorte og dressbukse hver dag. Kort hår og alt mulig. Sånn går det ^-^

    Engeline: Squee, ja. Og bare vent til de store sammfunsromanene kommer om vår generasjon. Det blir mye Irak-demoer og klinings, I tell thee.

    radiohode: Du klager over surpomp-blogging, klager over klisseblogging… Du er bare sjalu for at det ikke er deg som legger ut klinebilder, hmmm? Jeg vet det nok :mrgreen:
    Binka: Revolusjon er romantiske greier, vettu. Det blir litt mer Les Miserables-heftig med røde flagg til ^-^

  14. on 05 Feb 2008 at 15:30 Rockette

    Åååå, *smelt* Romantisk revolusjon, liksom.
    Veldig vakre bilder, virrvarr. Nå fikk jeg litt lyst til å lage en propagandaplakat av bildet; Leve kjærligheten! :-)

  15. on 05 Feb 2008 at 16:30 comradearnfinn

    Oh, så søte! ^^

  16. on 05 Feb 2008 at 21:28 lothiane

    Åååååh så romantisk :) Dere er veldig søte og inderlige der dere står under den røde fanen. Nå kan jeg jo late som at det er bare for dere jeg har lagt ut siste innlegg i bloggen; Bandiera rossa med hippo og dog. :)

  17. on 09 Feb 2008 at 15:11 radiohode

    10 poeng, Virrvarr… :-)

  18. on 09 Feb 2008 at 16:58 virrvarr

    Rockette: «Leve kjærligheten!» er jo det beste slagordet av de alle ^-^

    Lothiane: Vi sang i vei her, vi! Vi er veldig inderlig forelsket på det bildet, da. Veldig oppslukt (c;

    Comrade Arnfinn: Ja, mannen og jeg er veldig søte, trass alle rykter i motsatt retning. Borgerlig propaganda osv.

    radiohode: Oo! Poeng! Hva vinner jeg? Finnes det et eget radiohode-ranking-system jeg ikke vet om?

  19. on 09 Feb 2008 at 17:11 radiohode

    Det er ganske kompliserte matematiske beregninger jeg ikke helt skjønner selv. Men jeg tror du har fått poeng her.

  20. on 14 Feb 2008 at 22:00 livetleker

    Hællanussen, da. Lykke til med flere femårsmarkeringer.


  21. [...] Jeg har romantikkblogget om oss før. Her ligger sangen jeg skrev til bryllupet vårt, her er et innlegg om hvordan jeg forelsket meg i mannen min under demonstrasjonene mot Irak-krigen og her er et par innlegg om hvor ufint sjarmerende han kan være. Ikke minst hvor nerdete romantisk [...]

Leave a Reply

Trackback URI | Comments RSS