Jeg henger i et miljø hvor man drikker mye. Det er mye fest, mye alkohol, det er sene kvelder og tidlige morgener, og det er ikke fritt for at jeg tenker en del over at opptil flere av mine venner kanskje, kanskje har et alkoholproblem. Og kanskje også jeg? Jeg og en venninne diskuterte om vi skulle faste nå før påske, og droppe alkohol. Jeg sa nei, det klarer jeg ikke, fordi jeg føler at jeg kommer til å slite sosialt hvis jeg ikke skal drikke på 40 dager. Ikke fordi jeg ikke klarer å sosialisere uten alkohol, men fordi det er veldig lite akseptert å være edru på fest. Det er faktisk mer akseptert å ha pult halve Trondheim, enn å være avholds, og det er rart og galt. Det er jo ikke sånn det skal være.

Var det et poeng? Jeg tror det viktigste er å vite hva som er best for en selv. Drite i de andre, deres meninger og tanker om hva som er best for deg, og gjøre det som føles riktig for en selv. Man er ikke kjip selv om man ikke drikker.

Frikke: Jeg liker å lage dager til folk ^-^ Og jeg hadde en fin tirsdag.

emelie: Ærlighet er også en form for terapi. Om du skjønner.

Lin: Tusen takk. Det varmer å høre.