Mandag 13. august 2007

Big in Japan

Fullstendig upolitisk, men veldig festlig. Steve Levenstein har på bloggen sin på Inventorspot laget en oversikt over de ti morsomste og rareste japanske kondom-typene.

Jeg skjønner selvfølgelig behovet for artige maskoter i form av sjøløver, aper eller kakeformede hodefotinger når man skal selge prevansjon. Og jeg savner definitivt kondomversjoner av ulike kjente sjokolademerker på det norske markedet. Kapitalismens fortreffelighet, alle sammen ^-^

Den beste av dem alle er dog den for ekstra stort utstyr:

NB: Dette er for ekstra stort japansk utstyr, dette er nesten vanlige profil-kondomer.

Tada!

Søndag 12. august 2007

Dagens Linux-seier

SCO har tapt saken sin om rettighetene til Unix-koden mot Novell ^-^
For dere som ikke henger med nå, er det Novell som har rettighetene til Linux-distribusjonen SUSE.

SCO har måttet betale så mye penger til Novell at de ser ut til å gå konkurs, og enda har de fire rettsaker til de kjører, blant annet mot IBM. Microsoft, som kjøpte masse aksjer i SCO da rettsakene begynte, vil ha pengene sine tilbake, hvilket gjør at selskapet som startet noen av tiårets mest omtalte rettsaker er i enda større økonomiske problemer.

Koden forblir dermed fri, og vi kan skåle over en Linux-seier mot Microsoft og andre som vil eie og patentere kode (c;

Lørdag 11. august 2007

Klasseanalyse

Jeg diskuterer mye klasseanalyse om dagen, og jeg tror det er på det punktet der folk jeg kjenner har de mest forskjellige standpunkt. «Finnes det klasser i Norge idag?» «Finnes det noen arbeiderklasse?» «Hvem ER denne arbeiderklassen?» er noen av spørsmålene som sirkulerer, sammen med de noe mer semi-eksistensielle, som: «Er JEG arbeiderklasse?»

Og hvordan definerer man klasse? På bakgrunn av hva man jobber med? Hvor mye man tjener? Hvor høy utdannelse man har? Om man selger arbeidskraften sin? Er det foreldrenes bakgrunn som avgjør hvilken klasse man har når man er ung? «Moren min er eurytmist», sa en venn av meg forleden, «hvor plasserer man det i en klasseanalyse?»

Spørsmålene og vinklingene er mange. Jeg vet folk som kan krangle i timesvis om man skal bruke ordet middelklasse istedenfor småborgerskap. Imidlertid:

Noen ting er lettere å avskrive som arbeiderklasse enn andre. Jan Reinås sier til E24 Næringsliv at han ser på seg selv som «en arbeider på lik linje med alle andre – bare med en litt større lønn.»

Heh. Klaart det. Jeg ser absolutt likehten mellom Hydro-toppen og venninna mi som jobber i eldreomsorgen. Eller moren til en venn av meg som både har vaskejobb og butikkjobb for å få ting til å gå rundt.

Reinås selv mener at den enesten motsetningen mellom ham og «vanlige folk», er at han ikke har tid til å ligge og nyte livet.

Hele idéen om at næringslivstopper får bedre lønn fordi de gjør en tyngre og mer slitsom jobb enn «vanlige folk» er noe av det mest bisarre jeg vet. Jeg unner Reinås å jobbe litt turnus på gamlehjem et halvt års tid. Beklager, Hr. Hydrosjef. Dette er ikke hovedforskjellen mellom deg og alminnelige mennesker.

Erling Folkvord påpeker derimot en Vesentlig forskjell mellom de ulike klassene i Oslo. I denne apellen gjør han et poeng ut av at innbyggere i Oslo med over 750.000 i inntekt i året bare betaler 8% inntektsskatt. Det er langt mindre enn de fleste vanlige arbeidsfolk. Her har vi en av mange reelle forskjeller på den ellers så vanlige «arbeider»-Reinås og venninnen min på eldresenteret.

Sjekk ut Erling sin appell.

Her er en annen en man kan kikke på, også. WordPress har ikke støtte for å vise den filmen som ligger på Oslo Rødt sin blogg direkte.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ZISPxgh9lyw]

Følg med, abonner på RRS-feed og få med deg hva Oslo RV gjør i valgkampen her.

Tirsdag 7. august 2007

Privat, politisk og en dæsj drøgs.

Ja, livet mitt er alltid like action-paction. La meg oppdatere deg, kjære leser.

1. Jeg kom akkurat hjem fra RU sin sommerleir, der jeg nøt politiske diskusjoner, tidvis shabby og tidvis bra mat, sene våkenetter og masse, plutselige regnskyll. Kort sagt, fryd og gammen.
2. På sommerleir holdt jeg innledning om fildeling og nedlastning, basert på W og min sin fin-fine artikkel jeg alltid vender tilbake til, nemlig «Fremtiden er fantastisk»
   . Jeg hadde supert publikum og innledningen gikk fin-fint. Mass Soldal Lund har forøvrig skrevet et motinnlegg til artikkelen vår i det som kommer til å bli nyeste nummeret av Rødt. Jeg er hjertens uenig med Mass sin kritikk, og mener han har misforstått en hel del, så vi kommer med et svar innen relativt kort tid.



3. Jeg har blitt syk og svak og dårlig på en måte som gjør meg til et lett bytte for vitser fulle av populærkulturelle referanser: Jeg har fått nyresten. Ikke nok med at det er en sykdom som ligger på samme smertenivå som en barnefødsel, at det er en konstant pinlig ting å fortelle folk fordi det ligger implisitt at man må tisse ut en sten, eller at det er en sykdom man først og fremst forbinder med gamle menn. Neeiida. Hovedproblemet er alle som går i barndommen og begynner å mimre om «Jakten på Nyresteinen» eller le av gamle Seinfeldt og Friends-episoder der Ross eller en annen stakkar ligger og vrir seg i smerte mens de prøver å tisse ut en sten. Hipphurra. Jeg har fått nok dop til å bedøve en elefantflokk over lengre tid, og beskjed om å vente til det går over. På den lyse siden kjenner jeg ikke tennene mine når virkningen av pillene er på sitt sterkeste. Barskt.

Såh- da forventer jeg meg lure innspill og trøstende ord. Hm?

Mandag 6. august 2007

Om Fabels, og hvorfor det ikke funket for meg

Tegneserien Fabels- legends in exile, har gått i Nemi det siste året, og er også i salg rundt omkring hos ymse serieforhandlere om dagen. Jeg fulgte den første boken med interesse, og syntes serien var ganske grei.

Konseptet er at alle verdens eventyrfigurer lever undercover i New York etter en stor krig i Eventyrland, og de har et slags Harry Potter-aktig, hemmelig magisammfunn der både Tornerose, Snøhvit, Ulven og de tre små grisene lever side om side.

Så langt, så vel. Serieskaperne baserer seg mye på gjennkjennelse og problematisering rundt de ulike karakterene. Om ikke hovedpersonen Snøhvit har en masse personlighet, funker det fordi du kjenner Snøhvit som figur i utgangspunktet, og det er underholdende å lese om henne i en annen setting. Den menneskeliggjorte Ulven som sheriff i byen er også et konsept som fungerer, i tillegg til at han er avsindig kjekk ^-^

Det stopper imidlertid her. Fabels er ikke stort annet enn et underholdende konsept med dårlig gjennomføring, i tillegg til en del punkter ved historiene som faktisk fortelles jeg skal komme tilbake til.

Figurene har ikke noen videre personlighet utover de elementene vi legger til selv med eventyrkjennskapen vår i bunnen, og selv figurer som Jack (han med bønnestengelen) eller Prince Charming som er introdusert som tricksters og komiske avbrekk, blir platte og uintressante. Kort sagt tar serieskaperene utgangspunkt i at vi kjenner karakterene og de kan legge hovedvekten av serien på å konstruere en historie der de setter kjente figurer opp mot hverandre og tråkler sammen et plott.

Og hvilket plott.

For min del stoppet interessen på Animal Farm, seriehefte 6-9. Jeg ventet på at serien skulle ta seg opp (ja, jeg er en tålmodig leser og dessuten gikk den jo i Nemi), og ble mildt sagt skuffet. I en ganske festlig blanding av elementer fra Orwells kjente bok og Fluenes herre, introduseres vi for gården der alle de magiske vesnene som ikke kan leve skjult i byen holder til. Hvordan skal man integrere en drage eller den lille kona som bodde i en sko i bybildet, for eksempel?

Løsningen er en blanding av gård og interneringsleir. Når Snøhvit og hennes forsmådde lillesøster Rosenrød ankommer gården, går de rett inn på et hemmelig folkemøte ledet av Orwells tre griser, her kamuflert som de tre små grisene. Dyrene har sett seg lei av å tilbringe evigheten som annenrangs borgere adskildt fra resten av samfunnet, og vil slå tilbake.
Revolusjonsromantisk som jeg er, blir jeg i godt humør over litt velbegrunnet opprør og gerilljakrig, og tenker at det skal bli spennende å se hvordan historien utvikler seg.

Og jeg er utrolig naiv. Selv om dyrene på gården har all verdens grunn til opprør, ender hele historien med en særs vellykket kontrarevolusjon der de vanlige eventyrfolka med Snøhvit i spissen henretter alle opprørerne uten nåde. I en stor, makaber giljotinsekvens mister alt fra kaninen med den gule vesten til Storebror gris hodet. Det er ingen bitter ettersmak på henrettelsen, heller. Alt er fremstilt som happy ending og har en følelse av at «Så ble ro og orden gjennopprettet.»

Og jeg blir sittende igjen med en emmen ettersmak i munnen og mistet fullstendig lysten på videre lesning. Hva slags budskap er det? Du konstruerer en undertrykkende situasjon, et opprør og viser hvordan heltene knuser opprøret til slutt. Happy ending og hurra meg rundt.
Beklager, men dette funket ikke for meg. En serie som ikke bare stiller spørsmål ved det å gjøre opprør, men som regelrett tar det for gitt at de revolusjonære er de slemme har for det første ikke lest boken de parodierer skikkelig (les: Animal Farm), og for det andre et ganske ødelagt syn på hvorfor folk gjør opprør.

Det kanskje ekleste med serien er hvordan de stadig trekkes paraleller til hvordan dyrene blir behandlet av menneskene og over til rasisme. Likevel hugges det hodet av dyrene som prøver å ta grep og endre ting til slutt. Whoho- et legitimt opprør som superskurk! Denne serien er rett og slett vanvittig uspiselig. Eller- hva synes dere?

Fredag 27. juli 2007

Litt reklame for svigermor

Er du sulten og lurer på hva du skal lage til middag? Mangler du den perfekte kakeoppskriften å imponere vennene dine med?

I min tid i Rød Ungdom har alltid høydepunktet når man kom hjem fra lagsmøtet vært å spise svigerfamilien min ut av huset. Begrunnelse? Svigermor lager Fantastisk mat.

Nå har jeg overtalt henne til å dele oppskriftene sine med omverdenen på denne bloggen, og jeg må bare legge ut litt reklame- dette er bra greier (c;

Jeg innrømmer gladelig at jeg er fabelaktig bortskjemt- den lille damen baker masse sukkerfrie kaker til en liten wannabe-diabetiker som meg.

Dermed- til glede og nytte for felleskapet er svigermors matoppskrifter på nett (c;

Fredag 27. juli 2007

Dagens Erna

Hvor vidt man skal kunne trekke av hushjelp på skatten diskuteres i disse dager.
Jeg er usikker på om jeg synes det er lurt. Jeg tror det er kjipt å være vaskehjelp i private hjem, men vil gjerne få husarbeidet ut av den private sfæren og fjerne det som “mors arbeide.” Fortell meg hva dere synes, folkens.

Det er uansett ikke det jeg reagerer på i Erna Solbergs utspill i Dagbladet i går: Hun er, i motsetning til Høyres ordførerkandidat i Bergen, mot forslaget om å subsidiere vaskehjelp. Dette oppgir hun to grunner for å mene:

1. Vi har et for presset arbeidsmarked- altså, for få som vil ta vaskejobb. Implisitt- å subsidiere dette er å subsidiere utenlandsk arbeidskraft. Og utlendinger er noe som Erna “Umbridge” Solberg misliker, som kjent.

2. Dette fabelaktige utsagnet: –Det er jo dokumentert i Sverige at kvinner vasker mer enn menn. Men dersom en tredje person tar seg av vaskingen, hva fyller kvinner den ekstra tida de får med, spør Solberg.

Jah. Her kan vi snu spørsmålet og si: “Hva fyller menn tiden de ikke vasker med”? Hva er du redd for, Erna? Flere kvinnelige fotball-fans som sitter hjemme og drikker øl og spiser pottis mens en tredjepart vasker og henter tøflene til henne? Er det galt å ha fritid hvis du ikke bruker den fornuftig? MÅ damer vaske hjemme for å ikke gjøre teite ting? Eller?

Såh- jeg vil gjerne vite hva folk tenker om hjemmehjelp. Og ellers generell mobbing av Erna. Jah.

Mandag 23. juli 2007

Dødssyndig.

Fant denne sjarmerende testen via Esquil. Øyensynelig er jeg langt mer dødssyndig enn ham (c;

Luc har alltid ment at jeg er «fråtseri», men her skåret jeg høyest på gode, gamle «drift».
Prøv selv?

Onsdag 18. juli 2007

I <3 xkcd

Jeg har laget en samling tegneserielinker til webcomics du bør sjekke ut.
Xkcd er en av dem. Squee!

Mandag 16. juli 2007

Brunt grums bretter seg ut på nett

Norgespatriotene får dagens pris for styggeste, teiteste og tidvis mest lattervekkende nettside.

Noen brune sider- som Vigird ol -bruker ofte litt spalteplass på å si at jødeforfølgelsene ikke fant sted, eller for å si «Derfor er vi nazister» eller «Vi er ikke nazister, vi bare ser en skremmende utvikling osv…». Ikke Norgespatriotene. Ved siden av stygge, skrikende farver har de mest negervitser for å underbygge prosjektet sitt og skriver sutrete nyheter om at man ikke får lov til å synge «Vesle Hoa» i barnetimen lenger.

Det som kanskje er aller festligst, er dog at alle lagsledere og sentralstyremedlemmer står frem med fullt navn, telefonnummer, epost og lite flatterende bilder.

Så- bor du i et av stedene de har lokallag? Har du generelt lite å gjøre og lyst til å bølleringe? Jeg skal ikke komme med noen oppfordringer man kan ta meg på i ettertid, men dere tar sikkert poenget (c: