Og jeg føler meg så DUM som ikke skjønte at Steinerskolen var en mulighet for å slippe gymmen!!! Virkelig!

*sånn nå skal jeg prøve å døyve panikkangstanfallet som fulgte etter å ha lest (hold deg fast) “hjørnefotball” i den adressa.no-artikkelen*

Og ja, gymlærere er nøkkelen. Jeg kjenner folk som går på idrettshøyskolen som er helt fantastiske og som jeg mer enn gjerne skulle hatt som gymlærer, folk med høyere gymnastikkutdannelse. Problemet er at det er mye folk med litt sloppy allmennlærerutdannelse som likte faget godt selv der ute.

Og ja- selvvalgt prosjekt er en kul plan.

Jeg tror det med gutter og gym også handler om at mange av «jenteidrettene» ikke er så godt representert på læreplanen. Jeg har hatt mye jenter i klassen som var med i Norgesmesterskapet i turn eller Freestyle, men fikk ikke briljere i timen. Fotball var fremdeles ikke deres greie, og de ble utkonkurrert av helt middelmådige gutter.

Gymlærerne er som sagt nøkkelen, og litt av problemet er at de fleste av dem sannsynligvis elsket gymtimene som barn. Mange av dem vil derfor ikke forstå hvordan det føles å ikke mestre gymmen, og at det nok er mer emosjonelt enn å være halvdårlig i matematikk.

Men det å bevege seg er viktig, og når det er sånn at gymfaget tar knekken på bevegelsesgleden til mange- vel, da er faget på feil spor. Løsningen? Vanskelig å si, men jeg synes det sies mye fornuftig i kommentarfeltet ditt. Blant annet kunne man ha en generell del som alle var med på, og en mer selvvalgt prosjektdel.

Tanken om å droppe karaktersettingen er også interessant. Ikke fordi at det spiller så veldig stor rolle i forhold til vitnemål og den slags, men fordi det kanskje ville gjøre hverdagen litt mer ålreit for dem som ikke var så flinke. Og tilrettelagt undervisning? En veldig god idè!

Undre: Jeg er så glad i deg, du har alltid gode løsninger og en kilde klar!

Ida Anette: Jeg tror også det med å se og bli bedømt av andre er veldig viktig. Om du ikke har gjort leksene dine i et annet fag, kan du la være å rekke opp hånden. Du trenger ikke ta prøvene mens alle ser på. I gymtimen har du ingen måte å gjemme deg og feilene dine unna på, og alle må se på at du ikke får til.

Joakim: Yay, så utrolig koselig! Klart jeg skal hilse Danny, long time, no see! Håper du har det veldig bra. Og ja, jeg regnet med at du var en gymentusiast, en koselig gymentusiast ^.^

Engeline: Du kjenner meg rett (c; Og ja, jeg lurer på om ikke kjønnsperspektivet her har noe for seg. Mange mannlige gymlærere er flinke til å peise på med fotball, basket og innebandy uten å forklare reglene, og de idrettsflinke jentene i klassen min ergeret seg alltid over at de ikke stod så høyt i kurs som gutta uansett. Gym i et kjønnsperspektiv hadde vært en kjempespennende undersøkelse å lese. Og hvertfall svømming, jeg blir helt syk av å tenke på garderober og badetøy kombinert med alt man har av kroppskomplekser. Uff, det er en stygg kombo.

Esquil: Etter å ha lest boken din, var jeg overbevist over at du måtte ha kost deg i hver eneste gymtime hele skoletiden. Så feil kan man ta (c; Observasjonen om lagsport synes jeg er spennende- jeg tror man ofte kan være slemmere mot hverandre i en sånn setting enn i en en mot en-konkurranse, rett og slett fordi du blir sint på dem på laget som ikke presterer sitt ytterste. Ellers- alt dette er selvfølgelig subjektivt og personavhengig. Om jeg hadde snublet rundt med elskelige mennesker som bare var glad i meg i gymtimene, hadde nok ting vært betraktelig annerledes (c;

Flopsy: Ja, jeg tror vi er enige om «annerledes». Og så er det dette med tilrettelagt undervisning. Har du lesevansker, får du eget opplegg. Har du problemer med gymfaget, er det synd for deg. Jeg vet om folk med CP som har blitt vurdert utfra samme kriterier som noen som trener fem ganger i uken og er i toppform. Hadde det vært norsk eller matte, ville man tilrettelagt.

Jokke: Forsøksgym høres ut som Himmelriket ^-^

Livetleker: Ja, der beskriver du barndommen min. Men jeg er ikke helt enig. Ja, det var nok bra for oss som alltid hadde 6′er i norsk å ikke være best i alt alltid, men det er fremdeles ingen grunn til å ikke endre undervisningsopplegget. Jeg vil jo at selv folk som sliter hardt i alle teoretiske fag skal ha et godt forhold til bøker, og jeg skulle ønske at skolen hadde ivaretatt mitt og mange andres forhold til fysisk fostring på ordentlig vis.