Jeg har digget tegneserier siden før jeg lærte å lese, og jeg digget Nemi mens serien ennå var undergrunn. Men ikke bare har Nemi Montoya like statisk personlighet som en 30åring som har røkt hasj siden hun var 14; Lise har faktisk tapt seg som tegner og blir strekene hennes mer strømlinjeformet nå kan hun bare begynne å tegne for Disney.

Veldig mange av de ‘voksnere’ tingene Myhre gjør er svært bra; og Cyan har f.eks utviklet seg mye siden hun ble introdusert. Men så lenge Myhre holder fast på ‘Nemi-skal-aldri-forandre-seg!’–linja si så er karakteren kunstnerisk og humoristisk død, en karikatur på seg selv og blablabla. Trist egentlig.

Flott post, interessant å lese om dette. Jeg har aldri tenkt over disse tingene før.

Lothiane’s last blog post..Alene igjen

Jeg har tatt opp et par temaer jeg synset rundt i årsoppgaven min på vgs og fortsatt dem her ^.^

Ibsen? Oppskrytt? Oo. Virrvarr <3 Ibsen.

stort sett uangripelig tekst, men jeg oppfatter ikke gyda som spesielt morsom, heller en feit utgave av kjæresten.

syns også at mennene i nemi er like objektifiserte som kvinnene i mannstegnede serier, noe som egentlig viser at det har mest å si hvilket kjønn som tegner. det er vel få forfattere forunt å evne å gå inn i problemstillinger som gjelder det annet kjønn, det var vel derfor ibsen ble så *host* oppskrytt.

Først og fremst: M er best og Madammen er Verdens Beste kjæreste uten å være kjærestestereotypisk. Jeg mener, helt alvorlig, at M er Norges mest romantiske tegneserie (c;

Hvordan andre damer fremstilles, er forsåvidt et godt poeng. Nemi gjør mye narr av jenter med «jenteinteresser», jenter med barn, jenter som ikke gjør som de vil osv.

På en annen side er dette personer som sjelden opptrer mer enn en gang, og dermed blir disse damene rene funksjoner for å illustrere et poeng.

Det jeg synes er mest irriterende med Nemi, er hvor HVIT serien er. Det er ingen farvede personer med, foruten når Lise skal gjøre et poeng rundt noe kebab-relatert.