Jeg har litt engst for his dark materials. Har hørt noen rykter om at de har droppet hele kirkegreia. Den ser vellagd ut, det er sant, men jeg ar litt redd de har forenklet innholdet på en ufordelaktig måte.

Når det gjelder Nancy Drew… Vel. Jeg påstår ikke at de var Bra. Jeg leste alle bøkene fra 1 til 100 da jeg var syv-åtte år, så kvalitetssikring skal jeg ikke påberope meg ^-^
Men de var mer krim og mindre shopping, hvertfall de første bøkene. Nå er de skrevet av forskjellige forfattere alle sammen og gitt ut under ett pseudonym. Men du tar poenget.

His Dark Materials: Jeg er veldig spent på den religionskritiske biten. Tross alt- de skal ut og drepe Gud etterhvert. Jeg vet ikke hvordan de skal løse det innenfor en mainstream film. Den første filmen er vel den minst kritiske, og selv der er det kirken som er de store og stygge. Men filmen ser fantastisk ut

Og jeg gleder meg. Shit. Det ser jo _jævlig_ fett ut.

Jeg blei så stoka på filmplakaten til “Narnia”, fordi hu isheksa hadde trekk-isbjørn foran sleda si. Men de var jo ikke så kule i filmen.

Men ISBJØRNER klarer de faen ikke å vri seg unna nå, hva? Og for noen hekser! Og Nicole Kidman! Yess!

Når det gjelder vår borgerlige detektivvenninde, så mistenker jeg kanskje at hukommelsen din kan ha spilt deg et lite puss, og at du gjør den relativt vanlige feilen å tro at noe som betydde mye for deg når du var 12, fortsatt er bra. Nancy Drew har altså, og jeg hater å måtte være den som forteller dette til deg, ræva. Det har serien alltid vært.
Jeg synes det så ut som denne filmen kan risikere å være hakket _bedre_ enn bøkene, men det sier altså nesten ingenting.

Når det gjelder Dark Materials, så fikk jeg ikke sett traileren. Kanskje er det litt mye som foregår på min maskin samtidig?

Jeg leste bøkene for noen år sida, og jeg synes de er superb. Jeg fikk en liten idè om hvordan kommersiell Rock har utvikla seg fra de fjollete tekstene om kjærleik på 50 tallet som blei beskyldt for å være “satanistiske”, via heavy-flirtinga med satanistisk symbolikk på 70-tallet àla Black Sabbath, og så til gjennomført okkult satanistisk propagandamusikk på 90-tallet og idag…

Kanskje er det noe med at den kristne, eller motkreftenes skremmebilde av kulturen ender opp med å være mer lokkende enn hva kulturen opprinnelig representerte? Artister og publikum omfavner kontroverser, og dermed ender kulturen (rocken) opp med å _bli_ nettopp det dens fiender beskylder den for å være?

Og så husker jeg hvordan vår alles favorittpastor Åge Torp raste mot okkultismen i Harry Potter. Dermed kommer Dark Materials, hvor det flørtes relativt heftig med okkult symbolikk, og en ganske kraftig kritikk av de monoteistiske relgioner, må en vel kunne si?

Men jeg hører altså at det meste av relgionskritikken er borte fra filmen. Jaja. Den kan jo bli bra likevel? Eller?