Lørdag 7. juli 2007

Slutt med tynne prøvedukker

At modeller får for lite mat, er intet nytt. På en modellkonkuransse i Uruguay, ble de enige om å diskvalifisere alle jentene med en BMI under 18 (dette er veeeldig lavt), hvilket gjorde at hver tredje jente måtte ta sin hatt og gå. Nå har spanske myndigheter blitt enige om å fjerne alle prøvedukker som er under størrelse 36 fra butikkene, hvilket vil si at man fjerner alle de små klærne i spesialstørrelser som kommer med dukkene. Ingen kan ha på seg klærne til prøvedukkene sånn ellers. Selv om størrelse 36 ikke er gjennomsnittskvinnen, kan dette være første steg på å komme bort fra en tendens der prøvedukker er anatomisk fullstendig fjerne fra jentene som skal kjøpe klærne i butikken. En del svenske butikker har fulgt opp med tilsvarende dukker. Les resten av saken her

Fredag 6. juli 2007

Steinerdager.

Det slo meg idag at det er et år siden jeg sluttet på videregående. Et år siden jeg trakk i russedress, et år siden jeg fikk vitnemål og sa farvel til den trygge, lille sekten jeg har tilbragt storparten av barne og ungdomstiden min i. Kort sagt- det er ett år siden jeg sluttet å være steinerskoleelev.

Ja, jeg får ofte slengt «steinerbarn!» etter meg. Det kan være fordi jeg kan danse alle litterære virkemidler, farve garn med knuste lus og bjerkeblader og synger flerstemte, høykirkelige sanger på latin når jeg treffer kompiser fra vgs. Fordi jeg har et litt perverst forhold til urtete og tøfler, og vet at alt løser seg med litt speltboller og økologiske tomater. Folk gnir det inn når jeg ikke husker forskjell på høyre og venstre, regner feil og generelt sett oppfører meg rart. Og ja- det å ha vært steinerskoleelev er noe som blir hos deg livet ut.

I forbindelse med mitt etårsjubileum som «vanlig menneske» uten en eneste dag med silkebøker og eurytmitimer, tenkte jeg å glede mine kjære lesere med noen anekdoter fra min tid på Rudolf Steinerskolen. For å bekrefte noen fordommer og skape noen nye (c:

Her er tre ting jeg har fått ut av Steinerskolen:

1. Frihet til samarbeid.

Når vi hadde vikar på ungdomskolen, planla vi alltid nøye i forveien. Når det stakkars vesenet, ofte en ung lærerstudent som var fullstendig ukjent med steinerbarn, kom inn i klasserommet satt vi som tente lys. Ingen sa et ord før et et avtalt signal: I klasserommet vårt hang det nemlig en del ymse gjenstander. Dere som er barn av offentlig skole vil kanskje ha vansker for å se for dere et klasserom fullt av kunsttrykk, pene stener, skjell og en diger globus, men sånt hadde vi. Vi hadde til og med på et visst tidspunkt et bestefarsur og en byste av Tut-Ankh-Amon, som denne historien handler om. Klassen var som sagt musestille helt til bestefaruret slo. Da slang alle synkront vekk pultene sine og kastet seg på knærne i rettning Tut-Ankh-Amon mens vi hylsang noe som hørtes ut som en herlig blanding av “Abdul Kahdin” og “Jag vill vära din” så lenge uret slo. Så fort uret var ferdig med å slå, reiste alle seg fort opp, satte seg på plass og lot som om ingenting var skjedd. Dette gjentok seg hver halve time til vikaren løp sin vei. Så langt jeg husker fikk vi sjelden bråk for noe på Steinerskolen. Selv ikke da vi sendte opp fyrverkeri på do eller spilte innendørs baseball med gammel melk og halvtørket keramikk til hele klasserommet var dekket i illeluktende grøt. «Oi, nå må dere vaske!» sa læreren vår. Så slapp vi den timen.

2.Spennende undervisning.

Eurytmi er det eneste faget i verden lærerne ikke vil forklare hvorfor de underviser i. Spør du en steinerskolelærer om hvorfor man har eurytmi, får du et fårete smil og en historie om en elev som kom tilbake tredve år etter og fortalte hvor mye eurytmien hadde hjulpet ham i jobben som politi senere. For uinvidde: Eurytmi er en slags blanding av dans, qui-gong og drag-show, der du danser langsomt i ring iført farverike silkeslør og vifter med kobberstaver og trekuler fordi det er bra for sjelen din. En klassiker på alle steinerskolen er å sikte inn kobberstaven sin mot hodet til eurytmilæreren. Blir hun sykemeldt, får klassen fri, siden eurytmilærere går på skole i seks år og er svært dyre i drift. Er du en lat slask er eurytmilærer jobben for deg: Normalarbeidsuken er 14 timer. Dette har eurytmiforeningen slåss gjennom, fordi arbeidet med å dirigere små, slørkledde barn i sirkel er en sånn påkjenning. Hvilket ikke er så rart, siden de stadig vekk får kobberstaver i hodet. Læreren min var sykmeldt to ganger i løpet av vgs på grunn av dette.

3. Alternativ, åndelig opplæring.

Da jeg var liten, trodde jeg at Steinerskolen var en katolsk privatskole. Dette var fordi vi feiret så mange helgner (St.Mikael, St. Nikolas, St. Martin), og jeg (som det lille, godt indoktorinerte protestantbarnet jeg er), trodde dette bare var noe katolikker gjorde. Så feil kan man ta. Ved siden av solid kristen fundamentering i alt skolen gjør, hvilket gjør at Steinerskolen er den skolen med færrest religiøse minoriteter som elever, har lærerne sin egen, åndelige overbevisning som kalles antroposofien. Som lærer ved skolen skal du ikke snakke til elevene om dette, da de har godkjennelse som pedagogisk og ikke livssynsfundert friskole. Noen lærere gir selvsagt bleng. Min favorittlærer noensinne- en kunsthistorielærer jeg ikke vil henge ut her- er en av dem.

En av mine favorittsamtaler fant sted under ett av hans mystiske kunstprosjekter med klassen min. Vi skulle lage en byste i keramikk, men Mr.X lot oss først lage en byste vi skulle forme med hånden inne i en leirklump, der vi skulle dytte fjeset ut. Vi fikk ikke SE på hva vi gjorde, men kunne føle med fingrene om det vi gjorde ble riktig. Dette førte til en rekke klaging og knising, hvorpå en av jentene utbryter: «Æsj, dette går ikke an å få til!» «Joda,» sier læreren min. «Dere har gjort dette før. Da dere lå i mors liv, var det sånn dere formet fjesene deres innenfra. Så om DU (han peker på en tilfeldig elev) har stygg nese, er det DIN feil!» «Det der er det teiteste jeg har hørt i hele mitt liv!» sier den ene halvdelen av klassens tvillingpar. «Det er ikke så rart,» svarer læreren min.«Du hadde jo jukselapp, din dust! Du lå og hermet etter søsteren din!» Dagens antroposofileksjon, alle sammen.

Ja, dette var dagens tre steinerminner.

Om noen steinerfolk føler seg støtt- I speak the truth and nothing but the truth.
(Og jeg hadde det fint på skolen ^-^)